«Smaken av Jesus er honning i munnen»

Honning er verdens eldste søtningsmiddel. Og i motsetning til industrielt fremstilt rørsukker, bærer honning et preg av terroir: Den smaker av stedet den kommer fra.

Lynghonning (fra Norge og Skottland) er ett av mange honningslag som nevnes i Kjell Innlis store Matleksikon fra 2007. Men det fins langt mer eksotiske slag: sitruspreget appelsinblomsthonning fra Spania, eukalyptushonning fra Australia og ilexhonning (nektar fra kristtorntreet). For ikke å glemme verdens beste honning: hymettos fra de greske Ymittos-fjellene utenfor Athen, med smak av merian og timian. I antikken brukte athenerne denne til å søte vinen med.

I England fins det tyktflytende blomsterhonning (et vanlig tilbehør til «five o'clock tea»), i Russland kløverhonning (god til pålegg). Det fins lavendelhonning fra Sør- Frankrike (ravfarget med smørkonsistens) og pinjehonning (kraftig smak, ideell i krydderkaker), rosmarinhonning og solskikkehonning. Og så har vi italiensk og spansk kastanjeblomsthonning, etiopisk kaffeblomsthonning, og naturligvis den lyse, flytende akasiehonningen fra Øst-Europa (lett tilgjengelig i norske supermarkeder).

Kvalitetshonning bør aldri varmes opp, men spises fersk, gjerne sammen med naturell yoghurt, som i Hellas, eller blandet med hasselnøtter som tilbehør til ost, som i Nord-Italia. Det er nok.

LES OGSÅ: Kaffekoppen din trenger bier. Og elefantmøkk.

Alltid med oss

Honningproduksjonen har tatt seg opp også i Norge, etter en dramatisk reduksjon av antall bier i Europa, Tyrkia og USA på begynnelsen av 2000-tallet. Denne helgen arrangeres det faktisk «Norgesmesterskapet i honning 2018».

Men biene har alltid vært med oss. I Spania oppdaget man et 8000 gammelt hulemaleri av en mann som henter ut honning fra en bikube i en klippevegg, omsvermet av bier. Mer enn fem tusen år gamle egyptiske skrifter omtaler bier og honning. Egypterne brukte honning når de balsamerte de døde. De mente at honningen ble laget av solguden Ra, og at biene samlet den opp derfra. Allerede på 2000-tallet før Kristus flyttet egypterne bikuber rundt i landskapet for å fange inn ulike blomstertyper som ga varierende smak på honningen, slik moderne birøktere gjør i dag.

Melk og honning

I annen Mosebok roper Gud til Moses i den brennende tornebusken på fjellet Horeb: «Jeg har steget ned for å fri mitt folk ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning ...» Det tragiske er bare at Gud senere ga Moses og etterfølgeren Josva uttrykkelig beskjed om å utrydde eller fordrive alle dem som bodde i Kanaans land fra før. Uten etnisk rensing, ingen melk og honning.

Like brutal er Koranen, sure 47, vers 15. Først himmel, så helvete: «Slik er paradiset som er lovet de gudfryktige: Det er bekker med uforurenset vann, bekker med melk av uforanderlig smak, bekker med vin som er en nytelse for dem som drikker den, og bekker med ren honning. Der har de all slags frukt, og Herrens tilgivelse.»

Sørgelig nok nevnes de andre, de fordømte, rett etterpå i samme vers: De «skal være og bli i Ilden, og gis kokende vann å drikke, som sliter deres innvoller i stykker» (min uthevning).

[ LES MER FRA 'GRØNNE ENGER' HER ]

Bad

I dag drikker vi helst varm melk med honning mot forkjølelse. Det fantes en tid da dronninger badet i melk og honning, som Kleopatra i Egypt, og honning brukes ofte i kosmetikkindustrien i dag. Under sine festmåltider elsket romerne en saus av honning og vineddik på kjøttet og grønnsakene, det skjedde samtidig som Johannes døperen levde i ørkenen på en asketisk diett av gresshopper og honning.

I Høysangen 4,10–11 erklærer den himmelske brudgom: «Din kjærlighet er bedre enn vin (...) Fra leppene dine drypper den fineste honning, min brud. Honning og melk er under din tunge ...» Mystikeren Bernhard av Clairvaux skriver et sted at smaken av Jesus er honning i munnen. Bernhard ble da også kjent under navnet «den honningsøte kirkelærer».

Også i India var honning gudenes føde for Vishnu, Krishna og Indra, og biene ble sett på som budbringere mellom mennesker og guder. På 400-tallet før Kristus ga en apekatt en stor porsjon honning til Buddha (Siddharta Gautama) da han brøt fasten etter å ha oppnådd sin åndelige «oppvåkning» under fikentreet. Likevel har både buddhismen og jainismen forbudt honning; de ser det som uetisk å ta føden fra biene.

Birøkt

Siden middelalderen har kristne munker og nonner drevet kontinuerlig med birøkt. Av bivoksen produserte de også lys til bruk i kirkene. Nord i Europa, der vindruer ikke gror, laget klostrene mjød av gjæret honningvann, en tradisjon de overtok fra førkristen tid.

Ikke overraskende har birøktere en rekke beskyttende helgener i katolsk tradisjon. Den viktigste er nok Ambrosius av Milano (339–397). Kirkelærer og skytshelgen for birøktere, vokslysstøpere, bakere av honningbrød – og for bier! Ifølge middelalderens legendesamling Legenda Auria, slo en bisverm seg ned i munnen hans da han var gutt, uten å skade ham, et tegn på hans fremtidige søte munn (les: veltalenhet)! Ambrosius ble kjent kirkesangens far, fra ham har vi blant annet salmen «Folkefrelser til oss kom» (Veni Redemptor Gentium), som Luther og Bach gjorde kjent i det protestantiske nord.

Ambrosius har også skrevet den liturgiske hymnen «Exsultet», som synges ved begynnelsen av messen hver påskenatt. Da brenner det alltid lys av bivoks i kirkene. I Exsultet-teksten omtales den ild som «næres av den smeltende voks som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte ... Derfor ber vi deg, Herre: La dette vokslys fordrive denne natts mørke, og gi at det blir tatt imot som søt vellukt og blander seg med himmelens lys.»

Den irske skytshelgenen for birøktere heter Sankt Gobnait (også kjent som Abigail, og Deborah på engelsk). De keltiske druidene kalte Storbritannia for «Honningøya». Når et menneske døde, trodde kelterne at sjelen forlot kroppen i form av en sommerfugl eller en bie. Gobnait, som levde på 500-tallet, er gjerne avbildet inne i en bikube, mens Ambrosius nøyer seg med å holde bikuben trygt i hånden!

LES OGSÅ: Hun vil redde biene

Honningfelle

Glem ikke at honningen er seig og klisset! Biene stikker, og smaken av honning kan lure folk opp i stry. Onde tunger mente at Per Sandberg gikk i en honningfelle i sommer, men tok nok grundig feil. En så forelsket mann som Sandberg burde fått et stort glass tupelo-honning fra Florida. Det er USAs mest eksklusive honning, udødeliggjort av Van Morrison i 1971: «She's as sweet as Tupelo honey / She's an angel of the first degree / She's as sweet as Tupelo honey / Just like honey, baby, from the bee ...»