Luther-effekten

Av alle verdens Luther-utstillinger i verden akkurat nå, er den største i Berlin. Og mest oppmuntrende. Den stiller ikke ut ting (det også), men går tett på mennesker og aldeles konkrete innflytelsen Luther har hatt i fire nokså tilfeldige land: Sverige, Tanzania, Korea og USA. Ikke helt tilfeldig kanskje, men valget er godt. Altså ikke en musealmuseal utstilling, men en som bærer med seg troen inn i rommene.

LES OGSÅ: På tide å forstå Luther

Klapp-prekestol

Vi ser hvordan lutheranismen noen steder er plantet ovenfra og ned (Sverige), andre steder – i USA – nedenfra og opp. Det forjettede land, som ble tilfluktssted for Europas forfulgte minoriteter. Et av utstillingens klenodier er en «klapp-sammen-prekestol», som gjorde det mulig at Guds ord kunne følge migrantenes bevegelser mot vest.

Bergman i lyd

Det er en god ide å lage fortellinger av det. Her er mange fortellinger. Her er protestantiske skrifter som forsvarer slaveriet, og protestantiske skrifter som taler høylydt imot. Mens Martin Luther King og Billy Graham går på høytaleren i vekkelsestoneart. Svenskene kommenterer mer lavmælt, hvor vi møter Selma Lagrelöf, Astrid Lindgren og Ingmar Bergman, som i lydopptak forteller hva religionen har betydd for dem. En svensk prest forteller om hvordan kristendommen må integreres i kroppen og ikke leve titt tørre liv i hodet, ja, det er Luther det også.

Koreansk Jesus

I Korea blir Jesus koreansk, det vil si at en grafisk syklus forteller at han var koreaner. Søtt, men slett ikke uvirkelig. For hver har sin egen Jesus, sier vi det, mener vi bildet av ham. Det finnes det ingen patent på den slags. Mer er det vel kanskje at vi vil hvite hvordan Frelserens liv hadde utfoldet seg, om han var født på den koreanske halvøy. I 1950 var 3 prosent sydkoreanerne protestantiske, i dag er det rundt 30 prosent – og 84 prosent av dem går jevnlig i kirke.

LES OGSÅ: Luthers by oser av historie

Svaiende luthersk

Tanzania er toppen, du går etter lyden – ferme menn og kvinner, som synger evangeliske sanger og danser i vaiende bevegelse. Tenk om en hadde hatt tiendedelen av den musikaliteten i kroppen. Jeg skal innrømme, jeg satte der en time. Dette også er luthereffekt, rimelig langt fra de store orglene i europeiske kirker. Tanzania, det er en oppløftende historie. Om idealisme og utsendte misjonærer som arbeidet mot slaveriet og for sosiale fremskritt. Samtidig er det en bedrøvelig historie om Vestens undertrykkelse og kolonisering.

Satte stolper

Vi snakker trygt om Luther-effekt. Hva var det som gjorde at den slo så an, og som gjør at den levere i bedre velgående enn noen gang, tenker jeg? Visst er den i avgreninger endt med sekterisme, men den smuldrer ikke hen, som så mange andre friere samfunn. Antakelig har det med faste former å gjøre, ingenting lever lenge i fri flukt. Luther satte ned noen stolper som holder, han hadde en fabelaktig intuisjon.

Levende sted

Henfører og oppmuntrer. Dette også, forteller utstillingen om. Eller riktigere sagt, «installasjonen» som henfører og som virkelig oppmuntrer. Et levende sted, Luther-utstillingen i Berlin, akkurat nå.