Ny biografi om Rudolf Steiner

16 års ryddesjau med Rudolf Steiner

Tusen boksider om Rudolf Steiner er også forfatter Kaj Skagens selvangivelse. – Ryddesjauen er å spørre hva det var som grep meg, sier han.

42 år er gått siden Kaj Skagen første gang møtte Rudolf Steiners tanker. Etter 16 års arbeid presenterer han nå en ruvende bok om antroposofiens grunnlegger, mannen bak Steinerskolene, biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og impulser på en rekke andre samfunnsområder.

Bare kristen

Boken Morgen ved midnatt setter punktum i 1902. Da hadde Steiner over 20 år igjen av livet. Boken handler om Steiners søken etter svar på de livsspørsmålene han slåss med før han utarbeidet antroposofien som svar.

– Hvordan har du holdt ut i 16 år?

– Det var vanskelig å slutte. Det er jo en slags personlig dannelsesreise, sier Kaj Skagen.

For den unge Skagen skiftet reisen første gang retning på gymnaset i Kragerø. Han var leder både i skolelaget og for kristenrussen, da han tok farvel med kristendommen i et innlegg i skoleavisen som han selv har glemt. Det han husker, er at han brant lyset i begge ender, leste nytestamentlig gresk og reiste rundt sammen med predikanter. Planen hans var å studere teologi og reformere Den norske kirke innenfra. Han smiler når han forteller det.

– I tenårene var jeg bare kristen, og hadde ikke rom for å være menneske. Utover skole, menighetsarbeid og bibelstudium hadde jeg ikke noe liv.

Migrene

Det førte til et sammenbrudd på gymnaset. Skagen fikk migrene i forbindelse med all lesingen. Det satte ham ut av både skole og kristendom. Han forteller at han gikk inn i en lang dvaletilstand. Da han kom til hektene igjen, oppsøkte han litteratur om historisk-kritisk teologi og leste seg ut av indremisjonskristendommen.

– Tradisjonen ble borte, og det var bare Bibelen igjen. Jeg kom ned på et religiøst grunnfjell, med en vag fornemmelse av noe guddommelig eller uforklart i eksistensen, men uten klare trosforestillinger.

Uten sin barnetro, men med denne grunnleggende åpenheten for eksistensen av noe mer enn det rent sansbare, kom han til Oslo og Forsøksgymnaset i 1968. Der traff han på ungdomsopprørets nye strømninger, også de religiøse.

– Enten det var buddhister, psykedeliske impulser eller teosofer, appellerte det bredt til min religiøse beredskap. Rudolf Steiner ble en inngang til kristendom og bibel igjen som gjorde at det var plass også til den historisk-kritiske lesningen.

Ryddesjau

I boken skriver Skagen om en dobbelthet som han finner påfallende hos mange intellektuelle som «etter tiårs trofast ekteskap plutselig forlater et omfattende tankesystem uten en dyptgående redegjørelse for seg selv og andre.»

– Du skriver om en ryddesjau. Hva mener du med det?

– Støter man på en tenker som Steiner, tar man gjerne inn et helt livssyn som en åpenbaring. Du kan bli begeistret, enten det er kristendom, marxisme eller antroposofi, og det blir deg og ditt liv. Når begeistringen så med nødvendighet avtar, må man spørre: Hva var det som grep meg? Uten en slik gjennomtenking, vil den gamle åpenbaringen synke ned i det ubevisste liv, og styre og plage deg. Slik gjennomtenking kaller jeg en indre ryddesjau.

En annen Steiner

– Har du klart å rydde?

– Det tar sikkert enda lenger tid, man blir vel aldri ferdig med det. Jeg har et helt annet bilde av Steiner nå enn for 20 år siden.

– Hva er den viktigste forandringen?

– Da jeg først leste Steiner på 1970-tallet, stod han for meg først og fremst som sannsiger, som forkynner og åndelig «mester». Det er også i denne egenskap man lett møter ham gjennom hans utallige bøker og foredrag fra tiden etter 1902. Etter dette lange arbeidet med Steiners yngre år, ser jeg den ubrutte linjen i hans tidlige engasjement i tysk idealistisk filosofi til hans senere teosofi og antroposofi. Han er blitt mer menneskelig for meg, som én som kjemper med de store livsspørsmålene på helt personlig vis.

I boken formulerer Skagen det slik: «Denne boken forteller om den unge Steiners personlige odyssé fra Goethe-epokens idealisme til 1890-tallets krasse individualisme og naturvitenskapelige livsanskuelse, og reflekterer over hans forsøk på å forene og overskride motsetningene i dette urolige landskapet».

LES OGSÅ: – Få spor i idéhistorien

En slags død

– Hans liv dreier seg i perioden før 1902 om søken etter svar – betyr det at du er mer opptatt av spørsmålene enn svarene han kom fram til?

– Det er bevegelsen gjennom landskapet som teller. Du vil aldri kunne få noen svar i disse områdene som ikke bare åpner nye spørsmål. I det metafysiske landskapet kan du ikke se forskjell på spørsmål og svar. Reflekterer jeg over livets mening, så ligger meningen i at jeg faktisk kan beskjeftige meg med disse spørsmålene. Er man sikker her, har man antageligvis tatt feil. Et svar her er en slags død. Det er som du trekker en gammeldags klokkestreng som melding om at nå er jeg ferdig her, kan noen vennligst komme og hente meg.

Nietzsche

– Uavhengig av din egen reise – hvorfor er Steiner interessant?

– Han er en av flere interessante tenkere ved begynnelsen av vår moderne tid hvor den gamle orden blir borte. Mennesket blir myndig og selvstendig mens kirke, kristendom, religiøse og sosiale tradisjoner forvitrer. Nietzsche er den mest typiske av disse tenkerne, han legemliggjør spørsmålet: Alt er borte – hva nå? Som svaret på kristendommens fall, naturvitenskapens, industriens og teknikkens gjennombrudd, oppstår hele rekken av utopier fra kommunisme, teosofi, fascisme og nazisme. Steiner står midt i dette oppbruddet og gir sine svar på spørsmålene: Hva skal vi leve for? Hva skal vi bygge på? Hvordan skal vi ordne samfunnet og økonomien?

– Disse spørsmålene har fortsatt ikke fått noen gode svar. De er her ennå etter mer enn hundre år. Hvordan skal vi løse konflikter mellom kulturer, hvordan skal vi leve sammen og hva kan vi tro på.

LES KOMMENTAR OM STEINER: Du kan, hvis du vil ... ?

Undergang

– Du betegner tiden rundt forrige århundreskifte som selve den idémessige krisetiden i vestlig sivilisasjon. Er vi der fortsatt?

– Ja, vi forsøker fortsatt å leve med religionens undergang og teknikkens ankomst på måter som ikke ødelegger oss, uten at man kan si at det har lykkes for oss. Spørsmålene fra Nietzsches og den unge Steiners tid er her ennå. Verdenskrigene stilte bare klokkene tilbake. For krigsgenerasjonen var freden i etterkrigstiden svar nok. Men for etterkrigsgenerasjonen begynte prosessen på nytt igjen. Men 68-generasjonens svar har jo heller ikke gitt noen lykkelig løsning.

Hvordan kom Steiner til en avvisning av kristendommen?

– Han er ikke er så opptatt av kristendommen før 1902. Han blir aldri antikristen slik som filosofen Nietzsche. Det er tanken om mennesket som passiv mottaker av innsikt han reagerer på. Tidlig trekker han fram mystikerne, som Mester Eckhart, som det modernes forløpere. Mystikerne satte kirkens tro til side og satset på egen erfaring for å fornye og fordype trosinnholdet. Det tiltalte Steiner, sier Skagen.

Tanketørke

Helt siden han var 20 år, levde Steiner med motsetningen mellom egne oversanselige erfaringer og på den andre siden den mekanisk-materialistiske dannelse i skolen. Hvordan kan man finne en vei fra den ene til den andre dimensjonen? Fra troen til vitenskapen? Den fant han hos de tyske idealistene som mente at det lå innenfor tankens mulighet å overskride disse grensene. Også vitenskapen mente den gang at vi kan forstå livets mening.

– Vil du si at Steiners forsøk på forene vitenskap og det metafysiske renner ut i sanden?

– Nei, det vil jeg ikke si, for Steiner kan stadig være en inspirasjon for dem som ønsker å utfordre dette skarpe skillet mellom det vitenskapelige og det religiøse. Da tenker jeg ikke på noen forening av vitenskap og religion, men på at man kan anvende tankekraften på religiøse og metafysiske spørsmål. Hvorfor skulle jeg ikke kunne bruke mine evner, erfaringer og kunnskaper i en beskjeftigelse med eksistensielle spørsmål som Guds eksistens, livets mening og så videre? Når man ekskluderer de eksistensielle spørsmålene fra tankelivet, tørker tankene inn og det eksistensielle overlates til følelsene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bevæpnet vakt

Skagen insisterer på retten til å arbeide filosofisk med spørsmål som om det finnes en annen virkelighet.

– Det ligger en slags dumhet i den intelligens som setter opp skott, som en berlinmur i tenkningen, som krever bevæpnet vakt for at ingen skal krysse dem, sier Skagen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur