Jan-Erik Ebbestad Hansen er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke forsket på og formidlet kunnskap om Vestens mystikk.
Steinerskoler
– Hva er Rudolf Steiners betydning i idéhistorien?
– Som filosof har han aldri hatt noen betydning ut over den antroposofiske bevegelsen. Kaj Skagen skriver om den før-teosofiske Steiner, mens det er antroposofen Steiner som har fått en utbredelse som stifteren av den viktigste alternativkulturen i Norge.
– Hvilke impulser fra Steiner vil du si er videreført i noen grad?
– Antroposofene har satset mye på hans pedagogiske ideer slik at vi har et 30-talls skoler bare her i Norge. Hans ideer om økologi og alternativ medisin har i mindre grad gjort seg gjeldende. I institusjoner som Vidaråsen gjøres en innsats for psykisk utviklingshemmede.
Kulturell innflytelse
Antroposofene har utgjort et større innslag i den kulturelle offentligheten i Norge enn i mange andre land, mener Ebbestad Hansen. At forfattere som Olav Aukrust, Ingeborg Møller og Alf Larsen ble interessert i Steiner tror han er mye av forklaringen. Antroposofien fikk også innflytelse på forfattere som kom etter krigen, som Jens Bjørneboe, André Bjerke, Ernst Sørensen og Leif Werenskiold.
– Hvilke forbindelser ser du mellom Steiner og mystikerne?
– Steiner fremhever stadig Jakob Böhme, men jeg synes hans forståelse av ham er svært mangelfull. I 1913 fremstilte Steiner seg som den femte evangelisten som kunne avlese hvordan den unge Jesus tenkte, følte og hva han sa. Mystikerne var ikke i nærheten av den slags fantasier. Det Steiner skriver om mystikerne er etter min mening under pari. Men man kan nok se en forbindelse mellom Steiners erkjennelsesteori og mer intellektuelle deler av Vestens mystikk. Men slik jeg ser det, er antroposofen Steiner først og fremst bestemt av teosofien, sier Ebbestad Hansen.
Interessebølge
Som idéhistoriker arbeider Tonje Maria Mehren særlig med spiritisme og parapsykologi. Hun ser en voksende interesse blant historikere for det feltet Rudolf Steiner er en del av.
– Det er en bølge av historikere som interesserer seg for parapsykologi, spiritisme, teosofi og antroposofi en bredere kulturhistorisk sammenheng. Mens man tidligere gjerne vurderte slike bevegelser som samfunnsmessige randfenomener og som en del av religion og overtro, er man etter hvert villig å se på deres idéhistoriske betydning i en bredere kontekst. Da oppdager man at slike bevegelser faktisk har hatt en stor betydning i et historisk perspektiv.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Følelser
– Både internasjonalt og i Norge er det flere eksempler på en ny interesse for Steiners betydning, uten at man nødvendigvis tar stilling til om han var en god eller dårlig filosof, sier Mehren.
– Samtidig er det nok fortsatt knyttet mange følelser til temaet Rudolf Steiner i Norge. Det er i seg selv et tegn på hans betydning, sier Mehren.
