Reddet av sitt eget rot

Ett år og ni måneder etter razziaen hos Oslo katolske bispedømme (OKB) har statsadvokaten konkludert: Økonomisjef og juridisk sett øverste leder Thuan Cong Pham tiltales for grovt bedrageri av 2 millioner kroner. Bispedømmet får en bot på 1 million, mens biskop Bernt Eidsvig slipper tiltale. Les hele saken her.

Den opprinnelige siktelsen mot de to lederne og mot foretaket var på 50 millioner. Sammenlignet med dette fremstår tiltalen som knuslete. Saken er likevel unik og alvorlig: Aldri før er et norsk trossamfunn blitt gjenstand for rettslig forfølgelse for misbruk av offentlige støtteordninger i den skala som vi ser her. Saken skader både Den katolske kirke spesielt og legitimiteten til den rause, offentlige tros- og livssynsstøtten generelt.

Fullstendig under radaren

Det er biskop Eidsvig som har gitt ansikt til denne saken, men siktelsen mot ham er henlagt på bevisets stilling. Det vil si at påtalemyndigheten ikke ser seg i stand til å bevise at han visste hva som foregikk da titusenvis av personer ble registrert som katolikker uten å vite om det.

Eidsvig er dermed uskyldig etter loven og skal behandles deretter. Det nærliggende spørsmålet er da hvordan han kan fortsette å være øverste leder for en administrasjon der et arbeid som involverte en rekke personer og som resulterte i titalls friske millioner i kassa hvert år, kunne gå fullstendig under hans radar.

Når vi ser tiltalen opp mot siktelsen, er det uansett grunn til å spørre om Oslo-politiet var unødvendig harde i klypa i første runde. Forklaringen ligger i hva påtalemyndigheten mener seg i stand til å bevise «utover enhver rimelig tvil» i en rettssal, ikke hva som er «sannsynlig».

LES OGSÅ: – Kunne fått 150 millioner mer

«Usikkerhet knyttet til tallmaterialet»

Saken involverer mange tusen mennesker, som politiet ikke har hatt kapasitet til å kontakte. Enda viktigere er det at Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) allerede høsten 2014 satte OKB selv til å rydde opp ved å kontakte alle «telefonkatalogmedlemmer» fra perioden 2010-2014. Politiet har derfor måttet ta utgangspunkt i bispedømmets egen rapport.

I påtalebeslutningen sier statsadvokaten rett ut at OKBs tall på bekreftede medlemmer og avkreftede medlemmer ikke er til å bli helt klok på: «Det er ikke uten videre klart ut fra de undersøkelser som ble gjort hvor mange som aktivt har meldt seg inn.» Og: «Slik statsadvokaten ser det, hefter det usikkerhet knyttet til det tallmaterialet OKB har oppgitt overfor FMOA.»

Fylkesmannen har lagt til grunn at 90.000 personer er ulovlig innmeldt i løpet av den aktuelle perioden og at dette utgjør om lag 40 millioner kroner i statsstøtte (den kommunale støtten kommer i tillegg), som allerede er i ferd med å bli krevd tilbake. Regjeringsadvokaten velger imidlertid å ta ut tiltale kun for de «medlemmene» som OKB selv innrømmer at var feilregistrert. Til og med de 17.000 som OKB aldri har vært i kontakt med og som ingen av de involverte kjenner trostilhørigheten til, lar påtalemyndigheten ligge.

LES OGSÅ: Advarte biskoper om konsekvensene

Søksmål vil gi avklaring

«Det er krevende å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvor mye statsstøtte OKB uriktig har mottatt. Under tvil har statsadvokaten valgt å begrense omfanget av bedrageriet til minst 2.000.000 kroner» heter det i påtalebeslutningen.

Når det gjelder stridens kjerne – hvem som er for katolikk å regne i trossamfunnslovens forstand – er frontene fortsatt like steile. Etter at medlemssaken ble kjent, har OKB argumentert med at en katolikk er en katolikk og ikke trenger å melde seg inn på nytt dersom vedkommende flytter til et annet bispedømme. Statsadvokaten avviser denne tolkningen: «En person blir først medlem av en forening eller lignende når vedkommende aktivt eller på annen måte uttrykkelig melder seg inn. Dette må også gjelde for religiøse foreninger og ideelle organisasjoner.»

Fredag starter søksmålet som OKB har anlagt mot Kulturdepartementet for å få beholde de 40 millionene som Fylkesmannen allerede har begynt å ta tilbake gjennom årlige kutt i statsstøtten. Når dom foreligger der, får vi den første juridisk normative tolkningen av medlemsbegrepet i trossamfunnsloven. Det er det beste som kan komme ut av denne saken.