Nyheter

Banal
 Luther-
fest?

Luther-feiring er blitt en banal festival for leketøysindustrien, turistnæringen og alle som går for Luther den milde.

Det er forfatteren og ­redaktøren Jürgen Kaube, som i en ­artikkel i sin egen avis, Frankfurter Allgemeine, langer ut mot det han kaller en løgn­aktig «forskjønnelse» av Luther og hans lære. Tittelen er: Lasst uns froh und Luther sein (Vær glad som Luther!): «Det står Luther utenpå, men inni er det ingen ting», skriver han – og spør hvor det blir av den arge Luther,­ den diskriminerende Luther, den antisemittiske Luther, Luther som ikke skapte fred og fordragelighet rundt seg. Det Kaube stort sett finner i prekener og det han hører, er ord som «forbarme», «vennlig», «ydmyk», «mildhet» og «tålmodighet». Han vil ha seg frabedt en festpyntet Luther.

LES OGSÅ: Dette sa Luther om jødene

Le i himmelen

Det er lang veg mellom Luther-sitatene «hvis jeg ikke får lov å le i himmelen, vil jeg ikke dit» og «Kirkens ­ansikt er en synders ansikt». Det er sannelig ikke lett å stille seg bak hans uttalelse: «Antikrist sitter ikke i en djevlestall eller i en svine­sti eller blant en flokk vantro, men på det edleste og helligste sted, nemlig i Guds tempel.»

I Luther-året er det lett å løfte frem den Luther som passer inn i vår konturløse tid, det er behagelig å jubilere sånn. Mens han blir sannere og mer å heie på, når han også får et menneskelig ansikt. Angst og beven er del av bildet.

Dyrker det pikante

Nå er det sånn at «folket» bestemmer hva slags Luther vi skal ha. Luther i vårt bilde. Det som foregår av Luther-kritikk og Luther-­
forsk­ning ved teologiske fakulteter og universiteter, når ikke så veldig langt. Dels fordi man er redd for at det ikke blir oppfattet nyansert nok, dels også fordi pressen – vi – synes «folkets» stemme er viktigere enn «tung» viten. Det er vanskelig­ å hamle opp med populismen, som ­naturligvis dyrker de ­pikante ­eller «spiselige» delene av Luther – Luther som legofigur.

LES OGSÅ: Bispemøtet tok avstand fra Luthers jødefiendtlige holdninger.

Fremmed Luther

Når vi ­liker å omgi oss med fiffige sitater, skjønner vi ikke at det er en ­avgrunn mellom vår tid og hans. Vi trenger formidlere, som viser oss hva vi kan bruke og hva som er ubrukbart – i stedet for å ­repetere mytene og historien inn til det tåkeleggende. Luther tok risiko, den ser vi kanskje ikke så mye til.

Historikeren og Luther-biografen Heinz Schilling (Luther, Vårt Land forlag) sier i et intervju med Arne Guttormsen at «vi har vært for opptatt av å tolke oss selv i lyset fra Luther. Mitt utgangspunkt er det motsatte: Luther er en fremmed for oss, og vi må se etter forskjellene mellom hans tid og vår egen».

I Luther-året er det lett å løfte frem den Luther som passer inn i vår konturløse tid, det er behagelig å jubilere sånn.

Knuser myter

Dette, mener Schilling, har skapt merkelige ting som at den moderne tid og opplysningen startet med Luther: «Det er tull. Det er ingen direkte­ linje fra Luther til toleranse, mangfold, demokrati eller opplysning. Europa måtte gjennom en tid med religiøse konflikter. Det som på en side ble en motor for forandring.»

Så får vi begynne der. Den Luther vi tror vi kjenner, kjenner vi ikke. Og knuser vi mytene – slik Schilling gjør – kan vi forlate fantasten og følge ham med historisk blikk og ikke gjøre ham til en pappfigur.

KOMMENTAR: Jeg håper vi snart kan feire nattverd sammen

Nåden er

Når Jürgen Kaube hører en preken av lederen for den evangelisk, lutherske kirke i Tyskland, Heinrich Bedfored-Strohm, hvor han sier at «Gud virker overalt, gjennom alle og i alt», er det nok for ham. Han spør: «Men da må Han jo også virke i investeringsbankene og våpenhandelen?»

Bedfored-Strohm sier det ikke, men mellom linjene hørte Kaube «vær snillere, vær elskelige, vær hjerteligere, så kommer nåden».

Det viser hvor langt fra Luther­ lutheraneren har kommet. ­Nåden er vel der, uansett hvor «snille» eller «slemme» vi er.

LES OGSÅ: – En del kolleger er beskjemmet over å kalle seg lutheranere. Det synes jeg er trist.

Ryddet opp

Er Luther for fjern? Passer han best i forelesning eller bordtaler? – og: Endte vi med en tro som ligger for langt fra hverdagen?

Kan det hende at «teologien» i Luthers hender ble for snever og mindre gjennomtenkt enn han ville ønsket? Oppfatningen er i hvert fall blant mange at man skylder Gud noe, siden Han har gitt oss sin nåde. I stedet for at Gud gir oss sin kjærlighet.

Og – skal vi ikke være åpne for at Luther også rev ting ned fra hyller der det ikke var rotete? Og det blir som kjent tomt i huset når man rydder opp på den måten, og et halvtomt hus får ofte preg av museum.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter