Kirke

Dypt beveget av Luthers mot

En kirke som regner suksess etter besøkstall er lite luthersk. Det mener Lars Inge Magerøy som har skrevet en biografi om Martin Luther.

Med sin nye bok Munken som endret Europa vil han øke kunnskapen om Luther fordi han har hatt «en utrolig stor betydning for kirke og samfunn» og fordi han i sin tid gjenoppdaget sentrale bibelske sannheter.

– Hans skille mellom loven og evangeliet kommer lett i bakgrunnen også i dag. Kirken har lett for å bli lovisk eller moralistisk. En sa det slik at «burdismen» er vår største religion. Vi er for flinke til å si hva vi bør gjøre, sier forfatteren, som er sokneprest i Enebakk.

– Hvor luthersk er kirken i dag?

– Luthers hovedanliggender er kommet i bakgrunnen. En del kolleger er beskjemmet over å kalle seg lutheranere. Det synes jeg er trist.

LES OGSÅ: Ikke mindre enn fire biografier om Martin Luther utgis i forbindelse med 500-årsjubileet.

Radioandakten

– Hva gjør dem beskjemmet?

– Språkbruken hans hindrer kanskje en god, økumenisk dialog. Samtidig er bevisstheten om lov og evangelium for lav. I radioandaktene hører du nesten ikke et gudsord lenger. De er med noen unntak, blitt allmennmenneskelige kåserier. Da har vi beveget oss bort fra både skriften alene, troen alene og nåden alene som er reformasjonens tre store slagord, sier biografen.

Magerøy er redd vår kunnskap om reformatoren preges av de drøyeste skrønene som den at han kastet blekkhus etter djevelen. Soknepresten tror han er av den siste generasjonen som måtte lære seg Luthers lille katekisme utenat. De siste fem årene har han brukt på å gå opp Luthers spor på reiser i Tyskland og i Luther-litteraturen.

LES OGSÅ: Historiker vil vise oss en fremmed Luther

Korset

På spørsmål om hva han vil løfte fram som det viktigste, svarer han med ett ord «korsteologi». Han tar oss med tilbake til Heidelberg våren 1518 der Luthers munkeorden augustinerne var samlet. I en forelesning innfører Luther begrepene korsteologi og herlighetsteologi. Den sanne teologi er den som tar utgangspunkt i Kristi kors og lidelse, ikke den som vil se Gud i alt som vokser og har framgang.

– Det er falsk teologi, mente han. Han spissformulerte det og sa at Kristus kan du bare lære å kjenne gjennom lidelse. Det er en annen måte å tenke på enn statistikktenkningen der vi regner oss som vellykket hvis vi døper mange og det kommer mange til kirke, sier Magerøy.

LES OGSÅ: Danskene holder en storslått feiring – i Norge holder kirken seminar i forbindelse med Luther-jubileet

Stort mot

Han fascineres av Luthers person og at han våget det han gjorde å stå opp mot pave og keiser

– Han var den første til å gjøre det og slippe fra det med livet i behold. Han regnet selv med å dø ung fordi det var slik det gikk med de som ble utstøtt av kirken og lyst fredløs. Han ble berget av at han hadde kurfyrste Fredrik som holdt hånden over ham, sier Magerøy.

«Keiser Karl 5. gjesper.» Slik starter han fortellingen med et fortellergrep som han sier er inspirert av Karsten Alnæs og hans historieformidling. Luthers liv er langt på vei godt dokumentert. Det er mye å øse av slik Magerøy gjør.

– Historie kan bli tørt hvis man ikke går tettere på og fargelegger litt.

Fargerik

– Hva har du oppdaget ved å gå tettere på?

– At han var en svært sammensatt og fargerik person. Sterk og modig, men med depresjoner og anfektelser. Han var både en kjærlig familiefar og en beintøff motstander. Han kunne være rå i språkbruken, samtidig som har var gudfryktig og from.

– Hva slår deg i anfektelsene og depresjonene?

– I perioder var han var redd for å gå fortapt. Det var nok det som drev ham inn i klosteret. Først da han gjenoppdaget evangeliet, følte han at han ble fri fra denne angsten. Samtidig hadde han perioder der jeg tror vi med vårt språk vil si at han var utbrent. Han hadde kjørt for hardt og møtte ytre motgang og sykdom. I 1527 kom pesten til Wittenberg, og Luther hadde et tungt år. Trolig er det i den forbindelsen han skrev salmen «Vår Gud han er så fast en borg», forteller forfatteren.

LES OGSÅ: På tide å forstå Luther

Frigjøring

Både hos Luther og Paulus ser han erfaringer av allmennmenneskelig art. De deler opplevelsen av å stå for Guds ansikt og føle seg som en synder. De opplever begge at evangeliet gir frigjøring.

– Det er den helt grunnleggende opplevelsen som gjør Luther til den han ble, mener Magerøy.

I boken viser han til det ikoniske bilde av mannen foran ei panservogn som symbolet på enkeltmennesket som utfordrer makten. Luthers mot peker framover og inspirerer den dag i dag, tror forfatteren.

– Jeg spurte en forsker i Wittenberg om Luther var det første moderne mennesket. Han svarte nei og begrunnet det med at han var for mye preget av sin samtid, men han tilføyde at han bidro til større frihet. Det er godt sagt. Som barn av sin tid sprengte han mange av de grensene han levde innenfor. Det utløste reformasjonen som en stor bevegelse i Europa. At han ble satt fri selv førte til frigjøring på mange områder. Også politisk. Nord-Europa ble et helt annet etter Luther, sier Magerøy.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke