Elendig timing fra Lundestad

Ingen har noen gang vært i tvil om at Geir Lundestad har høye tanker om seg selv. Med rette, sier mange av oss; han er kunnskapsrik og ofte forfriskende frittalende. Han har vært sekretær for Nobelkomiteen siden 1990, og når han i januar 2015 slutter etter 25 år i jobben, har han naturligvis gjort erfaringer som må lyttes til.

Men det er en tid for alt, og selv om Lundestad vet at hans uttalelser om Nobelkomiteens sammensetning vil bidra til at hans lenge bekjentgjorte bok selger godt når den kommer, burde han greid å legge bånd på seg noen dager til. Nå har han effektivt bidratt til å flytte noe av oppmerksomheten bort fra prisvinnerne og over på seg selv og komitéleder Thorbjørn Jagland.

Lundestad vet utmerket godt at når han med brask og bram sier at tidligere stats- og utenriksministre ikke bør sitte i Nobelkomiteen, vil dette primært ramme Jagland. Likeledes hans poengtering av at det må stilles krav om engelsk språk. Ingen kan beskylde Jagland for manglende kunnskaper om utenrikspolitikk, men i en sum desavuerer sekretæren komitélederen.

LES OGSÅ: Malala får fredsprisen

Det greier nok Jagland å leve med, men det sørgelige er at årets fredsprisvinnere og deres fortjenstfulle prosjekter får konkurranse fra striden i kjølvannet av Lundestads utspill. Han skjønte sikkert at dette ville bli resultatet, derfor er det dobbelt uforståelig at han tråkket ut i offentligheten nå.

Når dette er sagt, har Lundestad gode poeng. Det viktigste er vel at Nobelkomiteens selvstendige posisjon overfor Storting og regjering blir trukket i tvil når tidligere stats- og utenriksministre blir valgt inn. Egentlig gis det gode grunner for at ingen tidligere statsråder bør sitte i Nobelkomiteen. Krav om at medlemmene må ha gode engelskkunnskaper og utenrikspolitisk innsikt, er heller ikke urimelig.

Er det lov å håpe at Lundestad greier å holde seg i bakgrunnen i de nærmeste dagene slik at fredsprisvinnerne kan få stå i rampelyset alene?

[ Diskuter denne lederen på Verdidebatt.no! ]