Malala får fredsprisen

17 år gamle Malala Yousafzai får årets fredspris sammen med indiske . Den pakistanske jenta ble som 15-åring skutt i hodet av Taliban-soldater da hun var på vei til skolen. Året etter gikk hun opp på den internasjonale scenen og ble en markant stemme for barn rettigheter spesielt, og jenters rettigheter spesielt.

Malala er blitt en svært tydelig kritiker av islamistisk ekstremisme, noe som styrker hennes muligheter i år, da Den islamske staten (IS) herjer i Midtøsten og de religiøse og politiske motsetningene i regionen synes tøffere enn på svært lenge.

Hun var også en av de aller største favorittene i fjor.

I fjor besøkte Mala Norge og Vårt Land spurte i et intervju med henne om hva hun mener er de største truslene mot at jenter skal få utdanning, hvis man ser bort fra terror- organisasjoner som Taliban?
– Fattigdom, barnearbeid, trafficking, kulturelle normer og tabuer. Mange mener at den viktigste oppgaven for ei jente er å gifte seg og få barn. I patriarkalske samfunn blir ikke kvinner gitt en egen identitet, svarte hun.

– Hvem inspirerer deg?
– Jeg henter inspirasjon fra alle mennesker jeg møter og er alltid åpen for å lære noe av dem. Faren og moren min er også store inspirasjonskilder for meg, sa Malala.

Paven

Til sammen 278 kandidater var nominert i år, og Nobelkomiteens medlemmer skal ha hatt så store vanskeligheter med å bli enige at vinneren ikke var klar før så sent som i forrige uke.

På forhånd var det heteste tipset at fredsprisen ville gå til russiske freds- og menneskerettighetsaktivister på grunn av konflikten i Ukraina og president Putins jerngrep i eget land. Avisen Novaja Gazeta ble stiftet av tidligere president Mikhail Gorbatsjov i 1993 ved hjelp av prispengene som fulgte med hans egen nobelpris.

Japan og Tunisia

Også pave Franz ble trukket fram som en favoritt, blant annet for sin kamp mot fattigdom.Også en helt ukjent kandidat ble trukket fram på forhånd: Japanese People Who Conserve Article 9. Dette er en urfolksgruppe som beskytter ikke-aggresjonsparagrafen i den japanske grunnloven. Nå er paragrafen truet fordi statsminister Abe har tatt til orde for en nyfortolkning av den. I Artikkel 9 frasier det japanske folket seg for alltid retten til å føre krig og retten til å ha militære styrker på land, på havet eller i luften.

NRK fremhevet på forhånd den tunisiske fagforeningen UGTT og president Moncef Marzouk for sitt arbeid med fredelig overgang til demokratisk styre i Tunisia.

Svært mange nevnte også den amerikanske varsleren Edward Snowden som en favoritt, men ble av mange sett på som for kontroversiell.