Mysteriet i Jerusalem

Fortellingene om det som skjer ved bordet – og i de etterfølgende dagene, har fått navnet påskeevangeliet og er kristendommens viktigste historie.

En hel verdensreligion springer ut av de fire evangeliene som forteller om Jesu lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem for nesten 2.000 år siden. Heltedyrkingen palmesøndag, det siste måltidet skjærtorsdag, den pinefulle døden langfredag og den tomme graven 1. påskedag.

Hvordan ser disse dagene ut i øynene til en krimforfatter, en strafferettsadvokat, en privatetterforsker og en reporter?

Krim og drama

Krimforfatter Jørn Lier Horst er ute etter spenningen i historien. Det har påskeevangeliet nok av. Setningen «De var 13 til bords» bør åpne historien, mener han. Den er hentet fra Henrik Ibsens Vildanden, hvor nettopp presentasjonen av 13 gode venner rundt et middagsbord antyder at noe ikke er som det skal.

– En fabelaktig åpningsscene i en kriminalroman, mener han.

I evangeliene hintes det også om svik: Jesus kaller middagsgjestene rene. Alle bortsett fra én. Men hvem? Er det Judas, eller har historien en tvist?

– Det viser seg at flere bærer på hemmeligheter, og at noen skjuler mer enn andre. Dette er et klassisk krimplot, det lukkede rom-mysteriet, sier -krimforfatteren.

Fagpersoner

Dommen mot Jesus er blitt kalt verdenshistoriens mest berømte justismord. Derfor har vi også bedt advokat Cathrine Grøndahl, privatetterforsker Finn Abrahamsen og reporter Tomm Kristiansen forestille seg at de er i Jerusalem denne skjebnesvangre påsken, og gjør den jobben de gjør i dag.

Hver dag i påsken vil vi publisere én av historiene.

Psykisk lidelse

Vi begynner i dag, med krimforfatter Jørn Lier Horst:

– Jeg ville lagt meg på det psykologiske planet. Selv om de legemlige lidelser var ille, med pinefull mishandling, håning, pisking og spotting før selve korsfestelsen, har ingen andre i historien måttet lide psykisk som Jesus.

Forfatteren har mange spørsmål på Jesu vegne, spørsmål som er ideelle for en psykologisk spenningsroman: Hvor var de, alle de jublende menneskemasser som hadde hyllet ham bare dager i forveien? Hadde han trodd på en far som ikke fantes? Ville han styrte ned i evig død og glemsel? Hadde han misforstått alt, og hadde han forkynt noe usant? Hadde han vært overmodig og hatt et oppblåst bilde av seg selv? Fantes det ingen redning? Fantes ikke Gud?

– Etter ni smertefulle timer på korset roper Jesus anklagende «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Ut fra en kriminalforfatters perspektiv er dette et psykologisk klimaks.

Dyp dødsangst

Her, i Jesu indre, ligger kimen til den gode fortellingen, mener Lier Horst.

– Det ligger en uhyre sterk undertekst i anklagen fra Jesus på korset. Vi er vitne til et menneske i dyp dødsangst som er totalt forlatt i usikkerhet om seg selv og Gud.

Vi er i Jerusalem for snart 2000 år siden. Jesus hengende på et kors på Golgata. Teksten «Jødenes konge» er risset inn over hodet hans, og blodet renner fra pannen der en tornekrans biter seg inn i huden. Hvordan havnet han her?

Her kommer tittelen inn. Jesus er blitt forrådt, og har selv rollen som detektiven som finner ut at en av hans egne er synderen. Men hvem er dette? Gud? Jesus selv?

Troverdig

Historien om snekkersønnen fra Nasarets lidelse og død er en troverdig krimfortelling med alle elementene på plass, mener Lier Horst: En modig mann, en hevngjerrig mobb og en feig politiker som ofrer en uskyldig mann for å redde sitt eget skinn.

Han tror påskefortellingen også kunne fungert som TV-krim, hvor storpolitikk blandes inn i fortellingen: Justismordet er en sentral del av fortellingen, og uskyldig dømte dukker ofte opp i kriminal-litteraturen. Karakterene er troverdige og dramaturgien passer godt for krim, mener Lier Horst.

– Men jeg ville gjort noe med språket. Dialogene fungerer ikke, de er kunstige og oppstykkede. Mange grep kunne vært tatt hvis spenning var målet, sier han.

Surrealistisk

Totalt sett fungerer likevel originalhistorien overraskende godt som krim, mener Lier Horst. Vel å merke helt til Jesus våkner til liv igjen.

– Da forlater vi krimsjangeren og går over i fantasy.

Krimforfatteren må gi leseren en troverdig og realistisk løsning til slutt. Dessuten må rettferdigheten skje fyllest. Det er et sjangerkrav.

– Derfor er det ikke noe alternativ å slutte med en åpen grav, det må være noe mer. Noen må bli stilt til ansvar for drapet, for eksempel. Men hvem? Slutten er åpen.

LES MER:

• Kommer langfredag: Forsvareren: Jesus ville vært en vanskelig klient

• Kommer påskeaften: Etterforsker: Gåten med Jesu forsvunne legeme ville blitt løst i dag

• Kommer 1. påskedag: Journalisten: Et skup å avsløre spillet da Jesus ble dømt

Saken ble først publisert påsken 2013.