Flere kirker tennes på, færre brenner ned

– Det er lett å tenke at den store kirkebrannbølgen som vi så på 1990-tallet er over, men trusselbildet større enn før. Færre kirker brenner ned, men vi har flere påtenningsforsøk og det er ofte bare flaks at kirkeansatte oppdager branntilløpet og får stanset det.

LES MER: Prioriterer ikke sikring av kirker

Det sier Ingrid Staurheim ved KA Kirkelig arbeidsgiver- og ­interesseorganisasjon. For tre år siden gjorde KA en undersøkelse blant landets 430 kirkeverger, som ble bedt om å rapportere inn alle påtenninger og påtenningsforsøk i perioden 1990 til 2011. Rundt tre fjerdedeler svarte.

Av metodiske årsaker ønsker ikke Staurheim å gå ut med konkrete tall, men trenden er tydelig, ifølge henne:

– Det var noen flere påtenningsforsøk i perioden 2000 til 2010 enn fra 1990 til 1999. Selv om kirkene ikke brenner ned, er hensikten bak den samme: Å skade kirkebygget, sier hun.

LES MER: Det kommer til å ta tid å sikre kirkene

Ideologi ikke sentral

– Hvem er det som forsøker å tenne på?

– Det har vi ikke spesifikk ­informasjon om, annet enn det vi har plukket opp fra kirkeverger og samarbeidspartnere i ­politiet og brannvesen. Mitt inntrykk er at det er unge mennesker som generelt har et problem med å tilpasse seg samfunnet. Bevisst eller ubevisst tenner de på kirkebygget som et signal til et samfunn som de ikke føler seg inkludert av, sier hun.

I løpet av 1990-årene brant én prosent av Den norske kirkes kirkebygninger. Mer enn halvparten av brannene var påsatt, og det satanistiske miljøet ble knyttet til mange av tilfellene.

Staurheim mener at 2000-
tallets kirkepåtenner gjerne­ har «en fragmentert eller manglende­ ideologi».

– Ideologien er nødvendigvis ikke det mest sentrale. I en del tilfeller er det kanskje også litt tilfeldig hvilken ideologi som velges, sier hun.

FØLG OSS PÅ: Facebook og Twitter

– Følg med

Thor Kr. Adolfsen støtter Staurheims teori. Han sitter i fagavdelingen til Norsk brannvernforening og har selv vært til stede gjennom en rekke­ store branner opp gjennom årene.­ Han understreker at det ikke finnes forskning på hvem den typiske brannstifteren er.

– Men mitt inntrykk er at de færreste branner, både i kirker og andre bygg, skyldes ideologi. Som oftest blir de påsatt av barn og unge som samler seg i gjenger på kveldstid, og hvor gjerne rus og psykiatri er inne i bildet, sier han.

LES MER: Rindal kirke reddet fra flammene

Forvarsel

Ofte kan store branner avverges ved å følge med på hva som skjer i lokalmiljøet, mener Adolfsen.

– En kirkebrann kommer som regel med forvarsler, som oftest med småhærverk andre steder i nærmiljøet. For eksempel kan man se knuste flasker, deretter ruter, som siden eskalerer til småtyveri av sykler og biler. Deretter kommer småran, påtenning av små søppelkasser, deretter store containere. Til slutt «lykkes» man kanskje med å tenne på en skole eller kirke, sier Adolfsen.

LES MER: Kirke i Trondheim forsøkt påtent

Midt på natten

Senest i september ble Hoeggen kirke i Trondheim forsøkt påtent. Midt på natten ble det automatiske varslingsanlegget utløst. Det brant i en trevegg og i taket over personalinngangen da brannvesenet ankom etter få minutter.

Det stod neppe satanister bak brannforsøket. Sannsynligvis dreide seg om pøbelstreker, kunne politiet fortelle til Adresseavisen.

«Fortsatt mangler brann­slukningsanlegg i 9 av 10 norske kirker», skrev Vårt Land tirsdag. KA har i den ferske undersøkelsen «Kirkekontroll 2013-2014» gått gjennom brann­sikkerheten i 1.511 av Den norske kirkes 1.625 kirker.

– Lås fast containere

Kirke­ansatte har likevel blitt flinkere­ til å sikre kirkene sine mot påtenningsforsøk, kommer det fram i den samme rapporten. Nesten 44 prosent av kirkene har søppeldunker eller avfallscontainere låst fast i god avstand fra kirkebygget.

Som oftest er påtenningsforsøkene en spontan handling, ifølge Ingrid Staurheim.

– Derfor har vi gått ut og prøvd å få fellesrådene til å ­være oppmerksomme på å rydde rundt kirkene. Lås fast søppelcontainere, fjern søppel og bygningsmaterialer som kan tennes på, sier hun.