Nyheter

Prioriterer ikke sikring av kirker

Fortsatt mangler brannslukningsanlegg i 9 av 10 norske kirker. 
– Ansvaret kastes frem og tilbake, sier Riksantikvaren,­ som krever lov­endring.

– Et automatisk slokkeanlegg har alt å si ved tilløp til brann.

Det sier Oddbjørn Sørmoen. Hans avdeling i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon står bak den ferske undersøkelsen «Kirkekontroll 2013-2014», som legges fram denne uken. 1.511 av Den norske kirkes 1.625 kirker er undersøkt.

– At de fleste kirker mangler et automatisk slukningsanlegg, er ikke holdbart – ikke minst når vi vet at det ofte er lang avstand mellom brann­vesen og kirke. Men også på steder hvor avstanden er kort kan manglende­ ­anlegg få store konse­kvenser. For eksempel brant Østre Porsgrunn kirke ned, til tross for at den lå i byen og få minutter­ unna­ nærmeste brannstasjon, sier Sørmoen.

Sover ikke godt

Ifølge KA er det gode grunner til at 70 til 80 prosent av kirkene burde ha automatisk slokkeanlegg. Men med dagens tempo vil det ta 130 år før målet er nådd, ifølge et regnestykke organisasjonen har gjort.

I dag er kommunene lovpålagt å bevilge penger til kirken. Fellesrådene, som er eierne av gudshusene, men også arbeidsgiver for kateketer, diakoner, kantorer og trosopplærere, må gjøre prioriteringene. Øremerkede statlige midler til brannsikring finnes ikke.

– Med kommunens pressede økonomi kan vi se langt etter et sprinkleranlegg, som har et prisnivå i millionklassen. Derfor blir brannsikring en salderingspost. Vi må jo betale lønningene til folk.

Det sier kirkeverge i Tromsø, Kristin Stang Meløe. Hun våger knapt å tenke på konse­kvensene av et branntilløp i Elverhøy kirke.­ Den rødmalte, tømmerlaftede kirken fra 1180 er den eldste i Tromsø by. I den står kulturskattene tett: Prekestolen fra 1711 med godt bevarte treutskjæringer av de fire evangelistene, den barokke altertavlen fra 1689 og lysekronen fra 1773, for å nevne noe.

– Vi har riktig nok brannvarsling som er direkte tilkoblet brannvesenet, men behovet for sprinkleranlegg er prekært, sier hun.

– Du sover ikke godt om natten?

– Nei, ikke på noen måte. Dette er den kirken i byen flest har en relasjon til. Her har olde­foreldre, besteforeldre og foreldre både blitt døpt, konfirmert, viet og gravlagt. Dette er alles kirke, sier Meløe.

Prioriterer lønninger

I Tromsø kommune kaster Jonas Stein ballen tilbake til kirkevergen. Han er ansvarlig byråd.

– Brannsikring er viktig, men det er ikke vårt ansvar. Vi skal selvfølgelig bevilge penger til kirkene, men eierne – felles­rådene – må selv gjøre prioriteringene. Vi har ikke mulighet til å detaljregulere dem, sier Stein.

– Kirkevergen mener at midlene er så knappe at de må prioritere lønninger?

– Vi har ingen planer om å bevilge mer. Da bør de heller se hvor de kan kutte. Det er for eksempel ikke lovbestemt hvor mange ansatte en kirke skal ha, sier han.

En lovendring må til dersom brannslukningsanlegg skal komme på plass i de fleste kirker, mener seksjonssjef hos Riksantikvaren, Harald Ibenholt.

– Regelverket er ikke godt nok. I dag er det ikke lov å pålegge slukningsanlegg i gamle kirker. Den muligheten burde man hatt.

– Hvorfor er så få kirker sikret­ i dag?

– En mulig årsak kan være at ansvaret kastes frem og tilbake mellom kommune og fellesråd. Kanskje tar man også for gitt at de gamle kirkene blir stående og ikke brenner ned. Mange forstår nok heller ikke hvor stort ansvar de sitter på: Dette er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, også for de neste generasjonene. De har dessuten mye å si for lokalsamfunnet i dag. Her markeres livets store begivenheter.

Hver gang en kirke brenner, er alle enige om å få fart på brannsikringen. «Det er et stort behov for vedlikehold og utbedring av kirkebygg. Og ikke minst er det viktig med brannsikring», sa daværende kirkeminister Rigmor Aasrud i 2010, samme år som Hønefoss kirke brant ned. Med den rødgrønne regjeringen bevilget hun rentekompensasjon til kommunale­ lån på inntil en halv milliard kroner, blant annet for å minske etterslepet på kirke­vedlikeholdet. Brannsikring var et av mange formål pengene ble brukt til.

Oddbjørn Sørmoen i KA mener ekstra øremerkede midler for brannsikkerhet er en liten pris for kommunene å ta i hvert fall med tanke på konsekvensene.

Relativt lite penger

– Én million til slokkeanlegg, som regnes som gjennomsnittsprisen for et automatisk slukningsanlegg, er relativt lite penger med tanke på hva det koster å få en nedbrent kirke opp igjen. I det minste burde alle klare å bevilge penger til gode varslingsanlegg. I denne sammenheng er dette bare snakk om småpenger, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter