– Uten sharia vokser ekstremismen

Denne saken ble første gang publisert i Vårt Lands papirutgave 13. september 2013. Den gang var verden en ganske annen; det var før ISILs drapstokt i Irak og Syria og før utålmodigheten med muslimsk ekstremisme i Europa tiltok. Flere islamistiske stemmer har tatt til orde for sharialover i Europa i løpet av året som har gått.

– Sharia handler ikke om å kappe av hender.

Abdul Hak Samseer gyver løs med hammeren på gamle planker. Nederlenderen har i mange år vært regnskapsfører. Nå står han ikledd arbeidsklær langt ute på den britiske landsbygda.

Higham Grange, som ligger et stykke nordvest for Coventry, har tidligere vært både veddeløpsstall og rehabiliteringshjem for utviklingshemmede barn. I dag heter godset Hijaz Manor og er hovedkvarter for en islamsk sufiorden. Her studerer Samseer sharia, islamsk lov. Her hjelper han til med oppussing. Og her legger han fra seg verktøyet med jevne mellomrom for å gå og be.

- Sharia handler først og fremst om fellesskap, å leve tråd med hva Gud har forordnet, forklarer han

.

LES OGSÅ: Oslo-moské innvilget sharia-skilsmisser

Populær megler

På Hijaz Manor ligger både en lovskole og en egen sharia-domstol med offentlig godkjenningsstempel. Den heter Muslim Arbitrary Tribunal, og ledes av en mann med navnet Hans Eksellense, Den Lærde Åndelige Veiviser Faiz-ul-Aqtab Siddiqi. Han er sufi-mester og kalles kort bare sjeik Siddiqi.

Siden 2007 har sjeiken ledet en domstol som virker i fem britiske byer. Den har mandat fra britiske myndigheter til å håndtere alt fra arvestrider, familiesaker, tvister i arbeids- og forretningsforhold og nabotvister. Hvis partene nekter å gjøre som dommeren sier kan sjeiken henvende seg til myndighetene for å få dommen tvunget gjennom. Og tilsvarende: Hvis en av partene er misfornøyd med avsigelsen, kan dommen ankes til britisk høyesterett. Men det har ifølge sjeik Siddiqi aldri skjedd.

– Vi er billige, effektive og gir svært gode råd på veien. Ryktet går foran oss. Nå kommer også ikke-muslimer for å løse sine sivile saker her, sier han og inviterer til småkaker og kaffe på sitt kontor.

Ikke alle jubler over tribunalet. Det beskyldes av politikere og feminister for å nøre opp under kvinnefiendtlig gruppetenkning. Men sjeiken, som også har en nordmann blant sine elever, mener domstolen er avgjørende for at muslimer skal føle seg hjemme blant et ikke-muslimsk flertall.

- Jeg vil ta til orde for at dere får slike domstoler i Norge også. Det vil være til stor hjelp for at muslimer skal finne seg til rette i landet. Fordi vi tar oss av ting som er veldig viktig i muslimers liv. Å ikke ha det er derimot å gi mat til ekstremistene, sier sjeik Siddiqi.

LES OGSÅ: Sharia-saken vekker oppsikt på Stortinget

Ekteskapsdomstoler i Norge

I Norge finnes allerede religiøse domstoler. De har ikke mandat fra myndighetene, som i Storbritannia, men eksisterer like fullt. Blant annet får tusenvis av mennesker livet regulert fra et lite kontor i Akersveien midt i Oslo sentrum. Der holder tribunalet i Oslo katolske bispedømme til. 

Katolikkene har et omfattende lovsystem med røtter i Romerretten.

De berører alt fra arbeidsrett til strafferett. Men i Oslo handler det om ekteskapssaker. 

Som katolikk holder det nemlig ikke å ha skrevet under på vanlige skilsmissepapirer. Har du vært gift før og vil gifte deg på ny, må kirken først si at det første ekteskapet aldri fant sted. Rettsprosessen tar minst et par år, og venner og familie innkalles som vitner for å snakke om de mest intime forhold.

Sakene ankes alltid videre fra Oslo til en domstol i England, og går noen ganger helt til Roma. Gir du derimot blanke i kirkeretten, lever du i synd og står utenfor fellesskapet. Da kan du i prinsippet hverken gå til nattverd eller skriftemål.

LES OGSÅ: Ber om UD-hjelp til kvinner

Støttet av erkebiskopen

«Uunngåelig». Med dette ordet skapte tidligere erkebiskop Rowan Williams oppstuss i 2008. Den engelske kirkens leder forsvarte at religiøse lovsystemer, kristne som muslimske, fikk større myndighet.

Det ville forhindre at religiøse følte at de måtte velge mellom å føle lojalitet til statlige lover og å føle lojalitet til egen indre lov, mente han.

I stedet ville religiøse rettssystemer og domstoler bidra til friske blikk på samfunn og styring, og dra i retning av et felles beste. Williams sammenlignet det med religiøse privatskoler: De var ingen trussel, men en styrke for samfunnet, sa han.

Kritikerne mente dette førte England tilbake til middelalderen.

Konge og kirke

For den gang var religiøse domstoler en del av hverdagen: Britiske konger måtte få godkjent sine ekteskap i Roma. Og drapssaker i presteskapet i Stavanger ble avgjort på flere tusen kilometers avstand. Hele byer i Tyskland måtte like langt for å be om tillatelse til noe så tilsynelatende uskyldig som å spise smør i fastetiden.

– Tanken var at kirken som institusjon i høyeste grad var involvert i den samfunnsmessige ordningen, sier Torstein Jørgensen, ekspert på middelalderens kirkerett og professor ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Systemet ble utradert i Norge med reformasjonen.

– Er det en ulempe for Den norske kirkes medlemmer at kirken ikke har sitt eget rettsapparat? 


– Det trenger den ikke. Luther skilte mellom to regimenter, konge og kirke: Kongen styrte verden ved sitt sverd. Kirken skulle derimot bare ha evangeliet til sin disposisjon. Dermed måtte alle forholde seg til det samme lovverket. Den norske kirke kan fortsatt minne folk om hva som er rett og galt, men resten er opp til samvittigheten din, sier Jørgensen.

LES OGSÅ: Terrorekspert: Ver merksam på unge som strevar

Samvittigheten

Men samvittighet kan være tungt å bære. Det vet Aliza al-Zahra. Vi møter henne her på Hijaz Manor. Før het hun Sonia til fornavn. Hun var en helt vanlig britisk jente som gjerne gikk på fest og tok seg en øl.

Sonia har muslimsk mor, men brukte ikke hijab. Så møtte hun sjeik Siddiqi. En 20 minutters samtale ble fulgt av gjentatte besøk på Hijaz Manor.

Her var livet fylt av bønn og dype samtaler. Sonia følte seg stadig mer dratt mellom sitt gamle liv, og livet her som praktiserende muslim.

– Før tenkte jeg ikke stort over hvordan jeg levde. I dag er det viktig for meg å komme til rette med ting, sier kvinnen som nå har hun skiftet navn til Aliza, et navn hun opplever mindre vestlig.

Hun har bodd på Hijaz Manor i to år og er nå gift med en av skolens elever.

Jødisk konflikthåndtering

Sjeik Siddiqi hevder indre selvstyre for ulike religioner er lurt. Han viser til at jødene har hatt egen domstol i London siden 1700-tallet. Jødene krever også at konflikthåndtering skjer innenfor religiøse rammer.

- En slik samfunnsorganisering har dessuten vært gjengs i mange muslimske land, sier han

– Jeg er ikke her for å omvende folk. Men jeg vil forsvare muslimers rett og mulighet til å praktisere sin lov. Det bør skje innen et multikulturelt og tolerant samfunn. Akkurat slik som de islamske samfunnene har vært de siste 1.300 år. Der har kristne og jøder hatt anledning til å følge sine egne personlige lover, sier sjeiken.



- Men hvordan skal man avgjøre i hvilke tilfeller religiøs rett skal gjelde, og når den ikke skal gjelde? 


– Det er ikke noe problem. Staten kan ikke lage lover for hvordan man skal be, hvordan du skal gravlegges, eller hvem du skal dele din velstand med. Dette er personlige spørsmål som lett kan avgjøres av egne grupper, sier han.



Tolkningskampen

Er det så enkelt? Nei, mener Anne Sofie Roald. Professoren i religionshistorie ved Universitetet i Malmø er en ledende forsker på islam og Europas religiøse minoriteter. Og dessuten selv muslim.

– Hva er dette personlige planet? Det er jo et tolkningsspørsmål. Og i dag er det nettopp giftermål, alt som omhandler barn og relasjoner mellom kvinner og menn som regnes som dette, sier hun, og fortsetter:

– Slik bygger islamsk lov opp om ulikhet. Kvinner læres opp til at man skal godta at Gud anser dem for å ha en annen sosial verdi enn menn, sier Roald.

Hun avviser blankt sjeikens appell om å etablere en shariadomstol i Norge:

– Jeg mener det bare er ulemper ved det. Det skaper gruppetenkning og problemer i samfunnet. Det viktigste må være at man ser på seg selv og hverandre som del av det samme samfunnet. Så lenge man har egne domstoler blir det automatisk båstenkning, sier hun.

– Førstegenerasjonens krav

Roald sier sharia er en fleksibel størrelse, og mener det ikke er et problem for muslimer å leve etter norsk eller britisk lov. Og hun hevder kravet om shariadomstol ikke er unge muslimers ønske, men at det tilhører førstegenerasjons innvandrere:

– De har levd i et samfunn der de betydde noe, og kommer så til Vesten hvor de opplever at de ikke betyr noe som helst. Da slår gruppetenkningen inn og et ønske om å opprettholde de gamle tradisjonene, sier hun.

Islamsk rettslære er omfattende, men lovtolkningene som de ulike skolene lener seg på ble i hovedsak skrevet ned før år 1400.

Åpenbaring og likestilling.

Sjeik Siddiqis bokhyller er fylt til randen av disse gamle lærebøkene, domsavsigelsene og fatwaene.



– Kan nye vitenskapelige oppdagelser endre dine tolkninger? 


- Vitenskapen kan hjelpe oss å forstå menneskets betingelser bedre, men vi vil bare finne det som allerede er blitt fortalt oss. For naturen er skapt av Gud, så hvordan kan den da være inkonsistent med det skaperen har åpenbart oss? spør sjeiken.

I Overhuset, det ene av kamrene i det britiske parlamentet, ble det foreslått at religiøse domstoler måtte legge britisk likestillingslov til grunn.

Dette ble ikke vedtatt. Hadde det blitt vedtatt, ville det trolig betydd kroken på døren for sjeikens domstol.

– Kvinner er ikke menn

Den følger regler som gir menn rett til å arve mer enn kvinner. Sjeiken mener likevel at det er tull at islamsk lov er kvinnefiendtlig.

- Ser du på skilsmisser, behøver hun bare gå til domstolen og forklare at ekteskapet er brutt sammen. Så vil dommeren vår se på saken, og hun vil få skilsmissen sin, sier han.

Men kvinnen behøver å gå til en dommer. Det behøver ikke mannen. Han kan bare erklære tre ganger at de er skilt.

- Årsaken er at man må forsikre seg mot at hun ikke blir manipulert av noen. Våre lover handler nemlig om å beskytte kvinnen, og balansere forholdet. For islam er en religion som er i tråd med menneskets natur, ikke i tråd med noe hypotetisk idioti. Kvinner er ikke menn. Det er kvinner som føder barn. De er ikke fysisk sterkest. Derfor skal ikke en mann for eksempel kunne tvinge sin kone til å arbeide, sier sjeik Siddiqi.

– Jeg sier deg: Den dagen to kvinner kan lage barn uten hjelp av en mann, da vil jeg forlate min muslimske tro, legger han til med et bestemt blikk.

– Homofili kan ikke godtas som norm.

Enn så lenge tviler han ikke på hva han mener om menn som foretrekker annet enn kvinner:

– Jeg beklager, men det er visse ting som vi er nødt til å si at ikke er greit. Homofili er rett og slett unormalt, og kan derfor ikke godtas som en norm. Slike tilbøyeligheter må korrigeres, ikke følges.



– Hvor lett er det å tenke at noe er en norm når andre deler av samfunnet har helt andre normer?

– Hva resten av samfunnet sier betyr ikke noe. Jeg er blitt betrodd den tro og sikkerhet om at det som Gud har åpenbart, er i tråd med vår natur og virkelighet. Det må være normen, og jeg har ikke tillatelse til å la samfunnet avvike fra den.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Sufi-stamtavle

I et hvitt mausoleum et par hundre meter fra hovedhuset kneler sjeiken over graven til sin far. Han var en sufimester som utvandret fra Pakistan. Det er fra ham at sjeik Siddiqi har fått overlevert visdom og autoritet til å tolke islamsk lov.

På veggen henger en tavle som hevder at familien har røtter helt tilbake til profetens innerste krets.

– 
Har du ansvar for å korrigere hele samfunnet, eller bare dine egne trosfeller?

– Hele samfunnet. Men jeg vil ikke gjøre det med makt. Vår vei er derimot utdanning og forståelse. Religiøse ideer er til for å diskuteres, og så må den beste ideen vinne. Og jeg tror flere og flere begynner å forstå det: At naturen er i tråd med Guds åpenbaring, sier sjeik Siddiqi.