Nyheter

Krever antisemittisme inn i læreplanen

– På samme måte som elevene vaksineres mot sykdommer, må de vaksineres mot antisemittisme, sier overrabbiner Michael Melchior.

Den gamle rabbineren i Oslo sto lørdag kveld i midten da unge muslimer dannet en fredsring rundt synagogen til støtte for jødene. Fredsringen fant sted nøyaktig en uke etter angrepet mot den jødiske synagogen i København, der en ung jødisk mann ble drept mens han holdt vakt.

Men etter markeringen kom Michael Melchior med en klar bestilling til norsk skolevesen: Nå må antisemittisme inn i læreplanene.

LES OGSÅ: Ervin Kohn: «Look to Norway»

Vaksine

En ny kartlegging fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at temaet behandles svært begrenset i lærebøkene. Studien viser dessuten at Midtøstenkonflikten fører til at lærere vegrer seg for å snakke om antisemittisme. Antisemittisme er ikke nevnt i kompetansemålene i dagens læreplaner i norsk grunnskole.

– Bør dette inn i læreplanen?

– Absolutt. På samme måte som at ungdom får vaksinasjon mot ulike sykdommer, burde man også få vaksinasjoner mot antisemittisme og hat mot den andre, og lære om hva hatet har ført til. Det kommer nok ikke til å få forhindret terroren, men det kan få isolert terroristene, sier Melchior.

Han påpekte at Norge har lovet å gjøre antisemittisme til en del av undervisningen gjennom International Holocaust Remembrance Alliance. Initiativet ble startet fra Sverige etter at det kom frem at mange svenske skolebarn ikke var overbevist om at holocaust hadde funnet sted.

– Men en ting er hva man påtar seg på fine internasjonale konferanser, en annen ting er hvordan dette tas opp i klasserommet. Og i hvilken grad det blir gjort er heller tvilsomt, sier Melchior.

UNE BRATBERG KOMMENTERER: En dårlig dag for ekstremister

Drepe fordommer

1.300 mennesker møtte opp ved synagogen i Oslo for å vise støtte til jødene. En gruppe unge muslimer sto bak arrangementet. De ville vise at minoriteter måtte stå opp for hverandre. Hovedparolen var at «fordommene måtte drepes», enten de var mot jøder eller muslimer.

– Nå må vi bygge en verden der folk av forskjellige religioner og nasjonaliteter bor tett på hverandre, sier Ali Chishti i arrangørkomitéen.

– Det er klart at når Osloungdommer setter i gang noe sånt som dette, så blir jo ordføreren stolt, sier Oslos ordfører Fabian Stang, sittende på en av politisperringene foran synagogen. Stang mener Osloskolen gjør en god jobb, men avviser ikke Melchiors ønske:

– Skolen jobber hver eneste dag med at alle har rett til å bli behandlet som enkeltindivider uavhengig av religion, etnisitet eller annet. Men det kan nok være fornuftig at vi tar inn antisemittisme i læreplanen når vi ser hvordan den har fått grobunn.

LES OGSÅ: – Vi er ikke i krig med hverandre

Islamofobi

Jødiske bønner og Koransitater runget gjennom høytalerne i Bergstien. Melchior hadde med en hilsen fra faren til mannen som ble drept i synagogedrapet i København: «Du må si til de unge muslimene i Norge at de har gitt meg håp. De har gitt meg grunn til å leve».

Flere av appellene tok opp hvordan både jøder og muslimer opplevde å bli dårlig behandlet på grunn av storpolitikken. 18 år gamle jødiske Natalie Preminger synes det var bra at muslimenes perspektiv også fikk plass:

– Det er utrolig viktig å vise at muslimer også er en minoritet i Norge, og at alle minoriteter er en utsatt gruppe i samfunnet. Vi må gjøre ende på all stigmatisering og generalisering av folkegrupper, både antisemittisme og islamofobi.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Chishti etterlyste selvrefleksjon både fra muslimer og ikke-muslimer.

– Ser vi på uretten som begås i muslimske land, ser vi at det er på høy tid med selvrefleksjon blant muslimer som peker på USA, vesten og sionistene når noe går galt. Men jeg mener også vesten viser dobbeltmoral.

– Hva tenker du på?

– At man snakker om FN, samtidig som man går inn i Libya uten FN-mandat, at man snakker om demokrati, men ikke anerkjenner demokratisk valgte Hamas. Og at man har veldig fokus på Syriafarerne, mens man også burde ha fokus på de som kjemper for IDF eller bidrar til Isreaels krigføring. Det er nettopp den dobbeltmoralen som jeg føler at skaper mye frustrasjon blant muslimsk ungdom.

– Er det ikke litt forskjell på en IDF-soldat og en IS-kriger?

– Jeg definerer begge som rimelig ekstreme.

Chishti bar Palestinaskjerf den kjølige kvelden:

– Jeg legger ikke skjul på at jeg mener Israel fører en apartheidpolitikk. Men jeg mener at det nettopp er veldig viktig å skille mellom det å være kritisk til Israels politikk, og det å være kritisk til alle jøder.

LES OGSÅ: Norsk synagogering går verden rundt

Støtte fra Stang

– Det er klart at når Osloungdommer setter i gang noe sånt som dette, så blir jo ordføreren stolt, sier Oslos ordfører Fabian Stang, sittende på en av politisperringene foran synagogen.

Stang mener Osloskolen gjør en god jobb, men avviser ikke Melchiors ønske:

– Skolen jobber hver eneste dag med at alle har rett til å bli behandlet som enkeltindivider uavhengig av religion, etnisitet eller annet. Men det kan nok være fornuftig at vi tar inn antisemittisme i læreplanen når vi ser hvordan den har fått grobunn.

Lars Gule, forsker og samfunnsdebattant ville derimot ikke mene noe om læreplanen burde ha et eget antisemittisme-punkt.

– Alle former for diskriminering, antisemittisme, generell rasisme, islamofobi, er definitivt temaer som hører med i læreplanene, sier Gule.

Gule mente også israelske politikere bidro til å forveksle jøder med staten Israel.

– Det gjør det jo ikke lettere å skille når den israelske statsministeren går ut og sier at «dere jøder er ikke trygge i Europa. Kom til Israel». Kontinuerlig ser vi at dette blandes sammen av politisk, opportunistiske grunner, og av antisemittiske grunner.

LES OGSÅ: – Synagogeringen er unik

Det mest dødelige hatet

Michael Melchior, som siden 1999 har sittet i Knesset for venstrepartiet Meimad, ønsket ikke å svare på spørsmål om Israel/Palestina-konflikten.

– Er det mer antisemittisme i dag enn før?

– Antisemittisme er den eldste og den mest dødelige form for hat og xenofobi som menneskeheten har kjent. Og det viser seg at de tar feil, de som tror at antisemittismen skulle være vekk etter holocaust. I dag ser vi nye uttrykk for antisemittisme, liksom vi ser andre former for hat mot mennesker og mord på folkegrupper. Kampen mot antisemittismen skal settes i sammenheng med kampen for menneskeverdet, sivilisasjon og demokratiet. Men som jøder kommer vi med en spesiell ballast, fordi vi vet hva antisemittismen i sin ytterste konsekvens kan føre til.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter