Flere unge frykter tvangsekteskap

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse mottok totalt 2.143 henvendelser fra 2008 til 2011. Av disse var 52 barn allerede tvangsgiftet, mens 197 fryktet at de skulle giftes bort mot sin vilje.

– I samme periode har vi også mottatt 171 henvendelser om kjønnslemlestelse. Dette er et høyere tall enn vi forventet, sier leder for telefonen, Monica Berge-Tukh.

Ungdom blir forlatt. Røde Kors er spesielt bekymret for økningen i antallet henvendelser om tvangsforlovelser. I fjor sommer hadde organisasjonen flere henvendelser fra ungdom i utlandet som var blitt fratatt pass, reisedokumenter og mobil for deretter å bli forlatt i foreldrenes hjemland og truet med tvangsekteskap og vold.

Da er det lite norske myndigheter kan gjøre for å hjelpe.

– Om man frykter å bli etterlatt, gir vi generelt råd om å ikke reise. Mange tenker at det ordner seg og har urealistiske forhåpninger til at norske myndigheter kan hjelpe dem ut av alle situasjoner, sier Anne Marte Stifjeld, fungerende leder for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Må jobbe forebyggende. I fjor fikk Røde Kors 467 henvendelser på denne telefonen. De fleste oppringningene omhandler trusler om tvangsekteskap og æresrelatert vold, og henvendelsene og det dreier seg i hovedsak om ungdom med familie fra Pakistan, Irak, Afghanistan og Somalia.

Organisasjonen har fra 2008 til 2011 mottatt 253 henvendelser om personer som er blitt tvangsgiftet.

– Det viktigste vi kan gjøre er å drive et godt forebyggende arbeid. Hvis vi fanger opp signaler og tar de unges bekymringer alvorlig, kan vi gå i dialog med dem og deres foreldre, sier Stifjeld.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet jobber også aktivt for å hindre tilfeller av blant annet tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og ser på forebyggende arbeid i skolen som en svært viktig del av dette arbeidet:

– Ved å ha et lavterskeltilbud, og sette temaet på dagsorden, blir veien til rådgiverne ved skolen kortere, og man kan komme inn og bistå eleven før situasjonen hjemme tilspisser seg og blir akutt, sier minoritetsrådgiver i departementet, Ronit Cohen.