Aner ikke om norske minoriteter diskrimineres

– Det er en slående forskjell på hvor mye forskning det er gjort på diskriminering av ulike minoritetsgrupper. Det er gjort masse forskning på diskriminering av innvandrere på nesten alle samfunnsarenaer. Men samer, og spesielt de andre nasjonale minoritetene, er det forsket veldig lite på. Vi vet lite om diskriminering av disse gruppene, sier Arnfinn H. Midtbøen.

Han er en av forskerne bak rapporten Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge, som lanseres torsdag. Forskerne har gjennomgått den forskningen som er gjort i Norge på diskriminering av minoriteter.

Funnene viser at diskriminering av innvandrere er det klart mest populære temaet. Samer er det gjort noen studier av de siste årene. Men forskning på de fem nasjonale minoritetene, jøder, rom (sigøynere), romani (tatere), kvener og skogfinner er mangelvare.

– Derfor vet vi at det er diskriminering av innvandrere på nesten alle samfunnsarenaer i Norge i dag. Den typen kunnskap har vi ikke om samer eller de nasjonale minoritetene, sier Midtbøen.

Rapporten er laget av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Banre- ungdoms- og familiedirektoratet.

LES OGSÅ: Minoritetsmenn blir mer diskriminert

Blir ikke trodd

I Taternes Landsforning er dette et bilde de kjenner igjen.

– Jeg skulle ønske det ble forsket mer på diskriminering av tatere, sier foreningens leder Holger Gustavsen.

Han opplever at de som minoritet prøver å løfte diskrimineringen de opplever på dagsorden, men at få vil høre på.

– Mange holder sin tateridentitet skjult, for vi har flere eksempler på at folk ikke får jobben, eller mister den, om det kommer fram at de er tatere. Hvert eneste år opplever vi å bli bortvist fra campingplasser. Men vi blir ofte ikke trodd når vi sier at vi diskrimineres, sier han.

Interesse og vilje

Innvandrere har vi statistikk på. Men ingen nordmenn registreres etter etnisitet. Derfor finnes det ikke samme statistiske materiale på nasjonale minoriteter som det gjør for innvandrere. Det gjør det mer utfordrende å forske på disse gruppene, ifølge rapportforfatterne.

– Historien gjør det uaktuelt å registrere folk etter etnisitet, men det er likevel mulig å forske. Det handler mer om interesse og vilje, mener Midtbøen.

I rapporten kommer det også frem at store deler av den forskningen, som er gjort på diskriminering av nasjonale minoriteter, er historisk. Bak forskningen ligger ofte et ønske om å si unnskyld for urett Norge har gjort mot gruppen tidligere. Få har undersøkt om holdningene om stereotypene fremdeles lever og skaper diskriminering.

LES OGSÅ: Jøder plages i et økende antall land

Etiske retningslinjer

I Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo er Ervin Kohn helt klar på at noen nasjonal registrering av etnisitet selvfølgelig er uaktuelt.

– Det er ikke lenge siden 2. verdenskrig. Men at forskere kan forske mer på minoriteter og holdninger til minoriteter er bare positivt, sier han.

I Taternes Landsforning er ikke avvisende, men understreker at det er velig viktig med klare retningslinjer for hva etnisitet kan brukes til i forskning.

– Det må ikke misbrukes. Vi og andre minoriteter er jo redd for at vår etnisitet skal brukes mot oss. Men det kan da ikke være så vanskelig å gjøre slik forskning på en trygg måte, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!