Minoritetsmenn blir mer diskriminert

Det viser en gjennomgang av tilgjengelig forskning på diskriminering av minoriteter i Norge utført av Institutt for samfunnsforskning. Rapporten samler forskning gjort på diskriminering mot minoriteter i Norge.

En tydelig tendens er at menn oftere rapporterer at de blir diskriminert. Tendensen går igjen i boligmarkedet, i skole og utdanning, i arbeidslivet og i møtet med ordensmakten.

Det er to grunner til at menn oftere rapporterer om diskriminering, sier Arnfinn H. Midtbøen, som har utformet rapporten sammen med kollega Hilde Lidén.

– Den ene er at menn deltar mer på arenaene hvor diskrimineringen er kartlagt. Den andre er at de oftere blir utsatt for diskriminering.

Kjent bilde

Det er et bilde generalsekretær i LIM (Likestilling, mangfold, integrering) kjenner igjen.

– Kvinner blir, av systemet, gjerne tatt imot med åpnere armer. De blir sett på som mer sårbare enn mennene, sier Sylo Taraku.

Han får støtte av Reform, ressurssenter for menn.

– Når det kommer til innvandrermenn er overskriften ofte at det er de som står i veien for likestilling, at det er de som er hinderet for integrering av kvinnene, men da overser vi gjerne at menn med innvandrerbakgrunn selv har en rekke likestillingsutfordringer, sier daglig leder, Are Saastad.

Angst og depresjoner

Menn tåler også diskriminering dårligere enn kvinner. En undersøkelse av de helsemessige konsekvensene av opplevd diskriminering blant samer finner at særlig menn som har opplevd diskriminering har høyere psykisk stressnivå i form av depresjon og angstsymptomer.

Spesielt i møte med det offentlige tjenesteapparatet er utfordringene mange. Minoritetsmenn melder om at det er vanskelig å bli inkludert som far i møte med barnehage, skole, Nav og helsestasjon.

– Fordommer gjør at mennene gjerne blir sett på som en trussel mot mor og barns ve og vel, i stedet for som en ressurs og som en del av familien som må inkluderes. Innvandrermenn som ønsker et aktivt farskap har rett og slett ganske vanskelig for å bli akseptert av tjenesteapparatet.

Trenger mer bevissthet

Taraku påpeker at de fleste av undersøkelsene det er snakk om dreier seg om opplevd diskriminering, og at hva som oppleves slik kan variere mellom ulike grupper. Men sier at mange innvandrermenn opplever at kvinner blir satt først av det offentlige.

– Kvinnene trenger all den støtten de kan få, sier han, men etterlyser mer bevissthet om hvordan menn blir møtt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vanskelig for organisasjonene

Saastad og Reform oppfatter i møter med innvandrermenn og innvandrerorganisasjoner, at det er vanskelig for organisasjonene å ta opp menns problemer.

– Vi hører den samme historien fra mange enkeltmenn, men organisasjonene er redde for å bli oppfattet som reaksjonære, som at de ikke er opptatt kjønnslemlestelse og vold mot kvinner.

Det bekrefter Taraku.

– Det er tabu. Menn skal liksom kunne klare seg, men i likestillingsarbeidet må ikke mennene glemmes.