Merete Thomassen

Førsteamanuensus i liturgikk ved Det teologiske fakultetet

I Titus 1,12–13 står det skrevet: «En av deres egne, en profet, har sagt: ‘Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, glupske og late!’ Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du vise dem strengt til rette, så de kan bli sunne i troen.» Dette er skrevet av Paulus til hans medarbeider Titus som har blitt igjen på Kreta for å se til den unge kristne menigheten der i hans fravær. Det er alvorlige forhold som kommer til uttrykk i Paulus’ brev til Titus. Guds klare ord vitner om at kretere er løgnere, glupske og late, og Paulus, Guds apostel, maner strengt til å irettesette dem så de kan bli sunne i troen. Slik lyder Herrens ord. Punktum.

Reservasjonsrett mot kretiske prester

Rachel Held Evans skriver i boka Inspired som utgis på norsk av Verbum forlag på nyåret, at hun aldri har hørt dette skriftstedet utlagt. Hun har aldri hørt en eneste preken eller andakt om de onde kreterne. «Likevel», sier hun, «hvis dette virkelig er Guds ufeilbarlige og uforanderlige ord, gitt som universelle leveregler for alle mennesker på alle steder og til alle tider, og hvis kulturen og konteksten er irrelevant for å forstå tekstens «klare og tydelige mening», så må kristne helt klart gjøre en bedre jobb for å mobilisere mot kreterne. Kanskje vi skulle lage noen bannere med «Gud hater kretere», eller påvirke politikerne til å deportere de kretiske innvandrerne, eller boikotte alle filmene med Jennifer Aniston, som visstnok er datter av en lat, ond og glupsk kreter.»

Så langt Rachel Held Evans. Jeg mener at det som en konsekvens av dette bør innføres kjøreregler for dem som trenger å reservere seg mot alle slags former for samarbeid med prester av kretisk opphav. Det vil neppe bli mange som benytter seg av dette, særlig fordi jeg ikke vet om eneste prest fra Kreta som jobber i Den norske kirke, men også fordi jeg ikke kan se for meg at det er mange som skulle oppleve dette som en samvittighetskonflikt. Like fullt, for den minoriteten som opplever at samarbeid med kretiske prester er i strid med Guds klare ord, bør vi legge til rette for at det innføres reservasjonsrett.

LES OGSÅ: Prest i DNK: – En tydelig beskjed fra biskopene forandrer ikke at vi fortjener en unnskyldning

Det er pur ironi

Nei da. Bare så det ikke skulle oppstå tvil: Jeg mener ikke at det skal innføres en reservasjonsrett mot kretere. Heller ikke Rachel Held Evans mener at det skal innføres tiltak mot kretere. Det er pur ironi. Men jeg – og Rachel – mener dønn alvorlig at det ikke kan gjentas ofte nok at bibelsyndebatten gang etter gang etter gang ender med vilkårlige tolkninger og vekslende grader av skrifttroskap som rammer kvinner. Akkurat som kvinneprestmotstandere bruker visse skriftsteder i Guds klare ord til å utvikle en embetsteologi der kjønn er det mest avgjørende kriteriet for hvem skal ha adgang til prestetjenesten, kunne skriftstedet om kreterne vært brukt til å hevde at de er en folkegruppe vi må kjempe mot. Så har ikke skjedd.

Det vestlige demokratiet reforhandler verdier

Etter fredagens uttalelse fra Bispemøtet blir det kanskje ro om reservasjonsretten mot kvinnelige prester en stund. Men ingenting står skrevet i stein. Vi befinner oss på et punkt i historien der det vestlige demokratiet reforhandler verdier som vi etter andre verdenskrig trodde var udiskutable. Høyrepopulismen øker, og med det blant annet rasismen og kvinneforakten. Det som syntes selvsagt for oss, blant annet det ufravikelige menneskeverdet, er satt under debatt av blant andre filosofen Peter Singer. Jeg skal forsøke å ikke bli dystopisk, men som sagt, ingenting står skrevet i stein.

En sak som har rysta mange lutheranere verden over, er utviklinga i den lutherske kirken i Latvia. De åpna for ordinasjon av kvinnelige prester i 1975. Etter et skifte av erkebiskop i 1993 snudde stemningen. Det ble vanskeligere og vanskeligere for kvinner å bli ordinert. Siden 1995 har ikke en eneste kvinne blitt ordinert i Latvia. Det er sikkert mange forhold som spiller inn, og det er langt fra sikkert at situasjonen i den latviske lutherske kirken er kompatibel med Den norske kirke på alle punkter. Men at mye kan endre seg i demokratiets disfavør på kort tid, er sikkert. Og da er ofte kvinnene de første som ryker ut.

LES OGSÅ: Bispemøtet: – En prest kan ikke påberope seg rett til å avstå fra samarbeid med andre prester

Det er langt fra tilfeldig

Jeg er stadig i tvil om det har vært riktig av Vårt Land å gi så stor oppmerksomhet til kvinneprestdebatten i denne runden. Det kan være at det forstørrer et problem som er marginalt. Samtidig våger jeg ikke å bagatellisere de konservative understrømmene som har vist seg å eksistere i langt større omfang enn mange var klar over. På verdensbasis er kvinneprestmotstanderne den store og dominerende majoriteten. Den katolske kirke, de ortodokse kirkene og en rekke andre kirkesamfunn uttrykker jevnlig at det ikke er snakk om å åpne for kvinners prestetjeneste. I lys av dette er kvinnelige prester og tilhengerne av kvinners prestetjeneste en forsvinnende liten minoritet.

Uansett hvor lite teologisk hold det er i de kvinneprestkritiske argumentene, er det lange tradisjoner og sterke krefter som mer eller mindre bevisst trekker oss ned i dype patriarkalske hjulspor. Hadde de anti-kretiske hjulspora vært like dype som de patriarkalske, hadde vi med den største selvfølgelighet utarbeida kjøreregler og krangla om reservasjonsrett mot kretere. Men det gjør vi ikke. Og det er langt fra tilfeldig.

LES MER:

«Under hele nattverden rant tårene. Jeg kjente meg feig som aksepterte dårlig behandling»

Mikael Bruun: – En klar innstramming

Teologer og teologistudenter: – Vi føler oss hørt