Vi formes til uro
ESSAY: Skjermen er forholdsvis ny, uroen er eldre. Skjermen svarte bare på og forsterket vårt behov for å døyve stillhet, hindre stillstand.
Andreas Nydal– Uro har med tid å gjøre. Deler av uroen handler om at vi ikke klarer å være i nuet uten distraksjon. Nuet pulveriseres, og vi fordeler oss utover et tidsubestemt strekk av hverdagen. Sinnet hopper febrilsk mellom fortid, nåtid, og fremtid, skriver Andreas Nydal.(Foto: Giulia Troisi)
Å være urolig i en tid som denne tyder vel bare på at du har et operativt følelsesapparat og er våken. Samtidig skal vi være litt forsiktige med å anta at vår tid er eksepsjonelt urolig, med tanke på tidligere pandemier, verdenskriger og atomtrusler. Og uansett er det ingen automatikk i at urolige tider gir urolige folk. For eksempel kan selvmordsrater falle i krigstid, og kriser kan avføde et sterkt samhold i befolkningen – og samhold i betydningen gode relasjoner er det mest avgjørende for en god psykisk helse, eller egentlig helsen i det hele tatt.
Men uavhengig av om vår tid er særlig urolig eller ikke, er det tegn til at vi er spesielt urolige. Hvorfor?
Kanskje fordi vi er vitne til et sekulært prosjekt som slår sprekker. Dette i kombinasjon med radikal individualisme, utgjør en potent og urovekkende blanding. Vi kan tåle ensomhet, stress og meningstap, så lenge det virker som det sekulære utopia er på trappene.
Bestill abonnement her
KJØP
