Vi er nok uenige likevel, Atle Søvik

Få ting er viktigere i teologisk debatt enn hvordan vi bruker, tolker og lytter til Bibelen. Slik sett verdsetter jeg kronikken til Atle O. Søvik (Vårt Land 21. november). Jeg tror også det er viktig at vi ikke snakker forbi hverandre eller overdriver viktigheten av ulikheter. Noe av det han skriver er jeg enig i. For eksempel stemmer det at vi alle må bruke fornuften når vi skal lese og forstå Bibelen.

Likevel tenker jeg at det er forskjell på å bruke fornuften for å forstå Bibelen og å sette vår egen fornuft (inkludert våre ­erfaringer) foran Bibelen. Ser ­Søvik denne forskjellen? Jeg ­mener det er avgjørende om en bibelleser har som utgangspunkt at tekstene­ avgjør hva vi skal tenke og tro. Alternativet er å tenke at vi kan konkludere med, etter å ha studert ulike tekster om et spørsmål, at Jesus eller Paulus tok feil.

Så langt jeg kan forstå tenker Søvik annerledes enn meg om dette. Han bruker som eksempel ordene fra Romerbrevet 13,1: «Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.» Søvik skriver at mitt syn ofte vil «være motsatt av det som står i Bibelen ved en direkte, bokstavelig og umiddelbar lesning, men han vil argumentere for at Bibelens budskap rett forstått er det motsatte av hva som står der (for eksempel om alle myndigheter er innsatt av Gud)»