Veien ut av Slaraffenland
KLIMAKRISE: Slaraffenland betyr «landet til de late apene». Kognitivt kan man si at det er nettopp late aper vi mennesker er. Men nå er det på tide å utvikle oss, tilpasse og endre oss.
SLARAFFENLAND: «Som psykolog tror jeg at vår hang til å bli i Slaraffenland handler mye om vanlig menneskelig tankegang», skriver Marie Haavik. Bildet viser sandstranden i Mondello på Sicilia, der turistene koser seg.
Alberto Lo Bianco/LaPresse
Jeg sitter og svetter på restaurant i en italiensk badeby. Her serveres spagetti med sjøkreps, grillet tunfisk, og fritert kalv. Rundt meg på strandpromenaden drikker mine medturister gyllent skummende øl, gulgrønn hvitvin av store duggete glass, eller knalloransje Aperol Spritz, med små skåler potetgull eller saltringer til. Barene her serverer et overdådig utvalg is – crema, nocciole, frutti de bosco. Det er restauranter i art nouveau-stil, det er eksklusive klesbutikker som selger årets bikinier i fiolett og gull og mørkerosa. Det er herlig overflod, i sin fargeprakt og skjønnhet og variasjon.
Men varmen gjør meg redd. Det er begynnelsen av juli, og det har vært langvarig tørke i Nord-Italia. Elven Po, selve nasjonalsymbolet, er i ferd med å forsvinne. Gradestokken viser over 40 varmegrader mange steder i landet. Dette er klimaangstens sommer. Alle vi som ville ut av Norge nå når pandemireglene endelig tillot det, opplever et Sør-Europa med varmerekorder, hetebølge, tørke, og skogbranner. Vi har sittet hjemme i over to år og drømt om hvor vi skulle dra, hva vi skulle spise, alle strendene i solnedgang, de kule barene, gå under oliventrærne. Men plasten skyller opp på strendene. Og det koker i olivenlundene.
Deilige Slaraffenland
