Tsjetsjenia.
Det virker som om uroen i Tsjetsjenia sannsynligvis vil fortsette framover i flere hundre år med mindre Russland finner en politisk eller militær løsning på Tsjetsjenia-konflikten. Stadig rapporteres det i media om selvmordsangrep og bombe-angrep mot den russiske hæren og tsjetsjenske russisk-lojale militser. Gerilja-krigen i Tsjetsjena har pågått siden 1994 i to etapper. Den første etappen var uavhengighetskrigen fra 1994-1996 med 80 000 drepte sivile og soldater. Den andre etappen er den russiske kampanjen mot internasjonal terrorisme som begynte i 1999 og som har fortsatt fram til denne dag i 2009. Kampanjen mot terrorisme som begynte i 1999 og som har fortsatt fram til i dag (2009) har kostet ca 40 000 russere og tsjetsjenere livet. I Tsjetsjenia er det i dag utplassert ca 40 000 russiske soldater og det er 20 000 medlemmer i tsjetsjenske russisk-lojale politi- og militsstyrker. Mot dem står en tsjetsjensk gerilja (Det Nord-Kaukasiske Emiratets hær) på 500 medlemmer som hele tiden angriper Russland og den russisk-innsatte presidenten Ramzan Kadyrov som har makten i Tsjetsjenia i dag. Hvordan kan Tsjetsjenia-konflikten løses?. Gjennom forhandlinger mellom den russiske regjeringen og Akhmed Zakajev som allerede har innledet samtaler i Oslo om en fredsavtale for Tsjetsjenia og mulig retur for Akhmed Zakajev til Tsjetsjenias hovedstad Grosnyj. Løsningen er å tildele Akhmed Zakajev, Movladi Udugov og Lydia Jusopova Nobels fredspris og innsette Akhmed Zakajev som ny tsjetsjensk president og med Ramzan Kadyrov som statsminister i Tsjetsjenia. Hvordan skal man få en slutt på selvmordsangrepene og terrorhandlingene mot Russland?. Vanskelig problemstilling fordi 120 000 russere og tsjetsjenere har dødd for Tsjetsjenias skyld og det er så mye hat, mistenksomhet og mistro mellom partene. Men man gi amnesti til alle medlemmer og ledere av Det Nord-Kaukasiske Emiratets hær (terror-gruppe under ledelse av emir Doku Umarov som Russland har forsøkt å utrydde, uten noen større sukess, opprette en tsjetsjensk selvstyre-administrasjon i Nord-Kaukasus etter modell av de palestinske selvstyre-myndighetene (og som også Vest-Sahara, Baskerland og Tibet bør kopiere) og innsette Akhmed Zakajev som ny tsjetsjensk president og som leder for en tsjetsjensk selvstyre-administrasjon og gi humanitært opphold og flyktning-status til alle tsjetsjenske flyktninger utenfor Tsjetsjenias og Russlands grenser. Norge, Island, Sverige, Finland og Danmark kan ta sin del av ansvaret ved å gi alle tsjetsjenske flyktninger automatisk rett til opphold i Norge med mindre de bryter med oppholds-vilkårene. Norge har ett stygt rulleblad når det gjelder tsjetsjenske flyktninger. Tidligere kommunal- og regionalminister Erna Solberg (leder for det konservative norske partiet Høyre) sendte tsjetsjenske flyktninger rett i døden og tilbake til folkemordet i og tilbake til okkupasjonen i Tsjetsjenia. De tsjetsjenske separatistene har stått bak to grusomme, brutale og menneskefiendtlige terroraksjoner som skapte stor internasjonal oppmerksomhet (aksjonen mot skolen i Beslan med over 332 drepte og aksjonen mot Dubrovka-teateret i Moskva med over 160 drepte), men de siste årene har de tsjetsjenske opprørerne konsentrert seg om den militære og den politiske kampen om Nord-Kaukasus og Tsjetsjenia. Men hvorfor er det få eller nesten ingen som bryr seg om Zimbabwe, Sudan, Baskerland, Vest-Sahara, Venezuela, Tibet, Cuba, Burma og Nord-Korea og situasjonen for tamilene på Sri Lanka?. Tamilene på Sri Lanka lever i interneringsleire uten tilstrekkelig oppfølging fra FN og internasjonale menneskerettighets- og humanitære organisasjoner, etter at den sri-lankiske regjeringen knuste Tamil-Tigrene med overdreven militær-makt og grusomhet?. En god ide kunne være å gi automatisk opphold til alle tamilske flyktninger som kommer til Norge. Vi må også støtte tamilenes kamp for selvstyre på Sri Lanka, og ta ett kraftig oppgjør med den sri-lankiske regjeringens innenrikspolitikk. Kan ikke flere enn Klassekampen, Human Rights Watch, Morgenbladet, Den Norske Helsingforskomiteen, Amnesty International og Ny Tid bry seg mer om disse områdene og landene?. Er det eneste interessante utenriks- og sikkerhetspolitiske temaet for norske medier, norske journalister og norske politikere USAs makt og EUs og Russlands makt og integrasjons-problemer, og Indias og Kinas vekst?.
