Troen kan også bli vanskelig

I Norge har vi tros- og religionsfrihet. Heldigvis. At folk kan dyrke religionen sin, og få lov til å tro på en eller flere guder, er gjerne kjennetegnet på at enn bor i et godt, utviklet samfunn. Demokratiet vårt hviler på flere søyler. En av søylene handler om frihet til å velge innholdet i eget liv. Noen ganger kan troen på en Gud, eller deltakelse i et trossamfunn, stå i veien for et menneske sin mulighet til å leve selvstendige, frie liv.

Å ha tilknytning til et trossamfunn kan for mange oppleves trygt og godt. Man finner fellesskap i troen, og trøst og styrke i at det er noe «mer» der ute. Noe som våker over oss og som kan angi retning i livet. Mennesket har i lang tid søkt mening i sentrale spørsmål om liv og død. Troen blir da for mange en trofast følgesvenn. Religionsfriheten er forøvrig nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Der står det blant annet:

«Religionsfrihet er retten til personlig trosfrihet og til å utøve den religion, tro eller overbevisning man bekjenner seg til, alene eller i fellesskap med andre.»