Det tales mye om helbredelse i vår tid, og det er bra. Faren er at det blir en sammenblanding mellom helse og frelse, som kan gjøre syke mennesker usikre på om de kan kalle seg kristne. De menneskene jeg setter høyest i livet har vært gjennom mye sykdom, eller sliter med kronisk sykdom. De kan vitne om en Gud som har vært med dem gjennom alt, og mange utstråler en egen ro.
To grøfter
Jeg tror det er to grøfter å havne i når det gjelder helbredelse. Den ene grøften er at helbredelse og forbønn får for liten plass i menighetslivet. Forbønn burde være en viktig del av det kristne fellesskapet, og en naturlig del av det kristne livet. I noen sammenhenger er forbønn noe som det tales alt for lite om. Den andre grøften er sammenhenger som forkynner at Gud alltid helbreder, og at det er den syke som hindrer helbredelsen. Slik forkynnelse blir, dessverre vil jeg si, mer og mer vanlig.
Bestill abonnement her
KJØP
