Stormløpet mot Israel er i gang.

Begivenhetene i Gaza driver velgerne lenger og lenger vekk fra de posisjoner som Jerusalem Street og likesinnede fredsforkjempere på den politiske venstresiden, arbeider for.

Det er ikke Israels «duer» som nå har blitt «hauker». Det er Israels velgere, landets jødiske og arabiske borgere, som i lang tid har foretrukket nasjonalistiske kandidater fremfor deres ettergivende rivaler på den politiske venstreside. Siden Golda Meir gikk av i 1977, er det paradoksalt nok 4 ikke-Likud-kandidater, som har blitt valgt til statsministre i Israel, Yitzhak Rabin, Ehud Barak, Ehud Olmert, Ariel Sharon, og de kjempet alle for partiprogrammer, som gikk imot opprettelse av en palestinsk stat. Det gjør også det store flertall av dagens israelere.Verdenssamfunnet derimot holder fremdeles fast ved at det er eneste farbare vei fremover.

Benjamin Netanyahu har etter 1996 periodevis sittet på gjerdet i dette spørsmålet, men nå har han falt ned på flertallets side. Det er fremdeles mange israelske “middelhavsfarere” som i teorien kunne tenke seg å stemme både på høyresidens og venstresidens partier, men nyhetssendingene fra Gaza driver dem nå over til den nasjonalistiske siden, der Benjamin Netanyahu og de andre statsministerkandidatene, Gideon Sa'ar og Naftali Bennett allerede befinner seg.