Stephen Bruton er død! Stephen hvem?

(Stephen Bruton til venstre.)

Jeg kjørte som en gal. Skulle rekke dette her. Det var i mai 1996 og jeg skulle møte Stephen Bruton på Wrightegaarden i Langesund for å snakke om Kris Kristofferson. Jeg rekker frem og møter Stephen på bakrommet før konserten. Jeg har med båndopptaker, og Stephen snakker om sin gode venn og kollega som han skylder så mye, etter 25 års samarbeid. Ja, faktisk har Kris reddet livet hans, under en raftingtur i Montana, får jeg vite. Han snakker om lojaliteten og ærligheten som preget bandet The Borderlords – som var en viktig del av 70-åra, før samarbeidet gikk over til mer mann-til-mann. Ja, lojaliteten er der ennå, får jeg vite, og den er viktig. Jeg forteller om en norsk hyllestplate: Sørlandet feirer Kris Kristofferson og jeg vil vite om jeg kan sende skiva til Stephen, når den er ferdig. Må være sikker på at Kris får den, når den er ferdig. Stephen skriver ned adressen og etter intervjuet går jeg inn og får med meg en konsertopplevelse med en av de mest sympatiske i bransjen.

Slik åpnet jeg kapitlet om ”lillebror” Stephen Bruton i min bok om Kris Kristofferson.