Språkkunnskap i maskinenes tidsalder
KUNSTIG INTELLIGENS: Med såkalt «kunstig intelligens» kan vi oversette store mengder tekst på et blunk til et hvilket som helst språk. Trenger vi egentlig fortsatt å lære fremmedspråk? Svaret er ja.
ET VERKTØY: – Språk- og tekstbasert yrkesutøvelse vil oppleve store omveltninger, men vi må huske på at språkmodellene bare er verktøy som ikke erstatter ekte mennesker med ekte kunnskap, skriver Kaja Evang.
Rogelio V. Solis
For et år siden ble språkmodellen Chat GPT lansert. For noen et nyttig verktøy som sparer tid og gjør livet enklere, mens andre river seg i håret. Tradisjonelle vurderingsformer blir utdatert i et halsbrekkende tempo og lærere etterlyser regulering. Oversettere føler yrket er truet av kunstig intelligens. Noen mener at vi ikke trenger å lære språk lenger.
Framveksten av språkteknologi som Google translate og Chat GPT er en revolusjon på høyde med oppfinnelsen av telefon eller internett. Tidligere var språkkunnskap en begrenset ressurs som gjorde språkmektige mennesker uunnværlige på arbeidsmarkedet. Nå kan enhver skribent med et tastetrykk få ut en versjon av teksten sin på tysk, arabisk, eller japansk.
Resultatet av maskinoversettelsene er kanskje ikke feilfritt, men i takt med at teknologien blir allemannseie senkes også kravene til perfeksjon. Språk er kommunikasjon, og for mange er språket først og fremst et verktøy for å gjøre seg forstått. Gjør det egentlig så mye om setningene høres litt rare ut, hvis budskapet blir oppfattet?
