Soningsinstituttet er en nådeordning
PÅSKE: Hvorfor måtte Jesus dø på korset for å frelse verden? Bibelen inneholder et rikt tilfang av ord, forestillinger og tradisjoner som er ressurser til hjelp i å finne holdbare og overbevisende svar på spørsmålet. Jeg vil i denne kronikken peke på én tradisjonsstreng, som etter mitt inntrykk ofte ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet.
KORSFESTET:– Når vi i nattverden spiser brødet og drikker vinen Jesus har identifisert med sin kropp og sitt blod, gir han oss som syndere – analogt til syndofferritualet i 3 Mos 4 –stedfortredende delaktighet i sin soningsdød. Vi dør med Kristus og helliges til nytt liv, skriver Jostein Ådna. På bildet: «Kristus på korset» av Carl Heinrich Bloch (1870).
Wikimedia Commons
Det dreier seg om soningstradisjonen – i Bibelen uttrykt ved den hebraiske ordroten kpr, for mange kjent fra uttrykket yom kippur, soningsdagen på 10. tishrei i den jødiske kalenderen, som i år vil falle på 2. oktober. Den tilsvarende greske ordroten, brukt i den greske oversettelsen av Det gamle testamente (GT) og i Det nye testamente (NT), er hilas.
Jesus som «soningslokket»
Det mest fortettete utsagnet om Jesus i Romerbrevet plasserer ham inn nettopp i denne tradisjonen: «For dem som tror, har Gud stilt [Kristus] fram som soningslokk (hilasterion) ved hans eget blod» (Rom 3,25a). Soningslokket er lokket over paktkisten (2 Mos 25,17–22), som var plassert i Det aller helligste i templet (1 Kong 8,6), dit øverstepresten gikk inn utelukkende på soningsdagen, med blodet fra en syndofferokse og en syndofferbukk, som han stenket syv ganger på soningslokket (3 Mos 16,2.11–17.29f).
