Søkende versus bekreftende

Vi har vel alle sammen i oss en dualitet som tilsier at vi er både søkende og bekreftende. Noen av oss tipper over med en slagside. Hva mener jeg så med søkende og bekreftende? Jeg tenker da på hvordan vi danner oss våre meninger og hvordan vi tilnærmer oss kunnskap. På den søkende siden favner man vidt og ser på mange ulike kilder og syn enten man umiddelbart nikker gjennkjennende til det man leser eller ikke. På den bekreftende siden velger man bort det som ikke passer i en forhåndsbestemt tanke og leter derav bare etter kunnskap som bekrefter det man alt har bestemt seg for at er svaret.

Forutinntatthet er vanlig men klamrer man seg til utgangspunktet er det ikke sikkert man noen gang kommer videre. Vi legger også oftere merke til noe vi gjenkjenner enn noe helt nytt. Har man anskaffet seg en rød bil ser man langt flere av samme typen røde biler enn man gjorde før man kjøpte seg en selv.

Vil så et møte mellom en søkende og en bekreftende kunne bære frukt eller vil den bekreftende vende seg bort i det øyeblikk de innser at man ikke har møtt en likesinnet. Hvor reflekterte er vi i vår søken, er det lett å bli bekreftende uten at man legger merke til det selv.