Skal vi legge ned bispedømmerådene?
UNDERSKUDD: I Den evangelisk lutherske frikirke i Norge består Synoden av ledere fra menigheten og hovedpastoren. Hvis DNK gjør det på samme måte og velger 2-3 fra menighetsrådet og soknepresten vil vi få et mye mer representativt Kirkemøtet enn det vi har i dag.
– Bispedømmet skal utrede og velge hvem som skal få penger. Pengene skal igjen sendes til fellesrådet, som så skal utrede hvordan pengene skal brukes lokalt. På bildet: Gudstjenesten som markerte starten på fjorårets kirkemøte.
Joakim Halvorsen
Vi har kommet hjem fra Kirkemøtet 2024 i Trondheim. Der har vi vedtatt flere saker som kanskje ikke har så stor betydning for lokalkirken, men som utløser arbeid for administrasjonen nasjonalt og gir ryggdekning for nasjonal bruk av midler. Midler som ikke går til trosopplæring, konfirmantarbeid, undervisning eller gudstjenestearbeid. Dette er ingen ny situasjon, men med tanke på at vi til neste år budsjetterer med et underskudd på over 100 millioner kroner er det vel verd å spørre: Er dette nødvendig?
Å styrke lokalmenigheten
Det som imidlertid er nytt på dette Kirkemøtet er at vi også har gjort vedtak for å gi bispedømmerådene noe å gjøre! På forrige Kirkemøte, i 2023, vedtok vi at ansettelsene av menighetsprestene skulle gjøres av en liten gruppe på fire personer: bestående av en fra bispekontoret, prosten (leder), tillitsvalgt for prestene og én fra det aktuelle menighetsrådet. Dette fratok bispedømmerådet over halvparten av rådets arbeidsoppgaver. Så nå har Kirkerådet søkt å finne noe som de nye bispedømmerådene kan gjøre!
