Sjanglende og livløse – og bein som gror ut

Torontobevegelsens grunnlegger, John Arnott, og hans hustru Carol, samt den britiske karismatikeren Mark Sibbe, starter i dag, 8. juni, sin vekkelseskampanje i IMI-kirken i Stavanger. Ekteparet er også ledere for den internasjonale kirkedannelsen Catch the Fire og redegjør i denne infofilmen for bevegelsens tro og praksis: http://www.youtube.com/watch?v=NQiK_hMVC2k&feature=relatedhttp://www.youtube.com

John Arnott besøkte sin samarbeidende menighet i Oslo i november 2009. Da predikanten bad for folk, ble de "liggende som livløse, andre sjanglet rundt etter forbønnen," skrev den kristne dagsavisen DagenMagazinet. Pastoren for den nystiftede Catch the Fire-menigheten, Jostein Hågan, forteller at han fikk sitt liv forvandlet under møtene og begynte å be for syke: "Folk med ulik lengde på beina opplever at beinet gror ut når jeg ber for dem," forteller han til avisen. Pastor Hågan har studert på Menighetsfakultetet, hvor nå stadig flere karismatiske prester og predikanter får sin utdannelse, sågar sine doktorgrader. Om en økende faglig innsikt i teologien vil bidra til sunnere forhold i det ekumeniske kirkeliv som nå har blomstret opp, gjenstår å se. Utviklingen i den lutherske IMI (Normisjon) og den lutherske Oase-bevegelsen har etter min mening heller gått i motsatt retning. Disse organisasjoner har gitt legitimitet til en kristenkultur som enkelte pinseledere advarte mot allerede i 1930-årene: "Hvem kjenner ikke til de ubeherskede møter, der hyl og andre umenneskelige lyder har skåret gjennom luften lange, lange veier," skrev redaktør Egil Strand, og fortsatte: "Hvem kjenner ikke til den utøilede skikk å ligge på gulvet og sparke – rive i benker og stoler? Kan man undres over at verden sier de er sinnsvake." Det er dr. theol. Terje Hegertun som gjengir disse advarsler i sin doktoravhandling om dette miljøet (2009). Men fortsatt "sjangles" det altså, mens andre ligger som "livløse" på kirkegulv i Norge.