Sigrid blir mamma”, en ukritisk fortelling om fostermedisinen og fellesskapet.

Sigrid vil ikke bli mamma til et barn med Downs syndrom. Komikeren er tydelig på at hun respekterer at andre kvinner velger annerledes. Det var da enda godt.

Jeg vil rose for Sigrid for åpenheten og jeg vil også utfordre henne til å utforske mer hvorfor abort er så selvfølgelig i slike tilfeller. Er det den enkelte kvinne som velger selv, eller er valget hennes presset fram av omgivelsene? Handler det om mangel på tillit til velferdsstaten?

Mange spørsmål vil reise seg i tiden fremover. Skal kvinner ansvarliggjøres dersom barnet blir ulykkelig, sykt eller funksjonsnedsatt? Skal samfunnet kunne kreve at kvinner tar abort dersom barnet har syndrom? Er kvinner som fullfører svangerskap dårlige kvinner og ubarmhjertige mødre? Kan vi stole på at velferdsstaten stiller opp? Komikeren Sigrid har ikke tatt stilling til noen av disse spørsmålene og hun kommer kanskje ikke til å gjøre det heller. Det synes jeg er synd, vi trenger mer kritisk journalistikk rundt retningen i dagens helse- og velferdspolitikk.