Geir Jørgen Bekkevold

Stortingsrepresentant for KrF og leder av helse- og omsorgskomiteen

Et menneskeliv er umistelig. Derfor er det viktig med gode samtaletilbud og krisetelefoner når vi får selvmordstanker. Jeg er likevel mest opptatt av at vi må styrke det forebyggende arbeidet blant unge.

 

Reduserer selvmordstanker

På skolen kan vi nå de unge med god undervisning som setter barn og unge i stand til å mestre sine liv. Derfor er det på høy tid at folkehelse og livsmestring blir en del av den nye læreplanen. Men det er ikke nok.

En tredjedel av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker. Årlig er det 9000 selvmordsforsøk blant jenter og 4000 blant gutter (Norsk Helseinformatikk). Derfor må vi sette inn alle gode tiltak vi vet kan redusere antall selvmord og selvmordstanker.

Et tilbud vi burde gi til alle ungdomsskoleelever, er programmet Youth Aware of Mental Health (YAM). YAM er utviklet av Karolinska Institutet i samarbeid med University of Colombia og har vært prøvd ut blant 11.000 studenter i elleve EU-land over en periode på ett år. SEYLE-studien, viser at YAM har bidratt til å redusere depressive tanker, selvmordstanker og -handlinger hos unge mennesker med hele 50 prosent.

LES OGSÅ: Kjell Magne Bondevik: – Jeg vet hvor vanskelig det kan være å søke hjelp når alt er mørkt

Tungtveiende grunner

Programmet gir unge mennesker språk og handlingsalternativer til å håndtere vanskelige situasjoner, stress og kriser. Det fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter og øker kunnskap om psykisk helse. Problemløsende evner og emosjonell intelligens utvikles også, for eksempel hvordan man håndterer egne og andres følelser, relasjoner, samt empati. Målgruppen er skoleelever i alderen 14–16 år.

YAM gjør det mulig å oppdage elever som er selvmordsnære. Derfor mener jeg det er tungtveiende grunner til at dette programmet må rulles ut i skolen så snart som mulig. I samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge har Mental Helse oversatt og tilpasset undervisningsopplegget til norske forhold. Kongsberg kommune er allerede i gang med å prøve ut programmet.

Verdt å leve

YAM bygger på forskningsstudien «Ikke slipp meg» (2012), som handler om unge, psykisk helse, utdanning og arbeid. Den retter fokus mot unges egne opplevelser og erfaringer av sårbare livssituasjoner. Studien viser at psykiske helseproblemer ofte henger sammen med forhold tilbake i barndom, oppvekst og grunnskole, hvor spesielt mobbing og ensomhet går igjen. Den vektlegger også betydningen slike erfaringer har senere i livet, i møter med utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og voksenlivet forøvrig. Dette understreker behovet for tidlig innsats og forebygging, samt et samlet hjelpeapparat som evner å gi koordinert og individuell oppfølging til unge som faller ut av videregående skole eller høyere utdanning og har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet.

Regjeringen er i gang med ny nasjonal handlingsplan for selvmordsforebygging. Jeg mener Trygve Skaug har formulert en god overskrift for planen: «Vi har ikke plass til avstand mellom oss. For i en god relasjon kan vi dele noe av livets smerte. Da kan smerten avta, og livet kan kjennes verdt å leve.»

LES OGSÅ: Regjeringen gir 10 millioner ekstra til hjelpetelefoner for selvmordsforebygging

Hørt og forstått

Et samfunn består av mange fellesskap og relasjoner. Det kan virke uoverkommelig og stort. Men la oss begynne i egne liv, med de menneskene vi passerer og forholder oss til i hverdagen. Vi har et ansvar for at de rundt oss kjenner seg bekreftet, hørt og forstått. For å få til det trenger vi alle å styrke vår relasjonskompetanse. Unge må settes i stand til å mestre livet gjennom kunnskap og erfaringsdeling i skolen. Da vil flere velge livet.

 

LES MER:

Stor økning i nødanrop om selvmord

Kjendismanager Erland Bakke: «Legitimerer media selvmord når vi får «rød løper-tendenser» før en begravelse?»

Mental Helse mener at selv om akutthjelp finnes, får mange ikke god nok langvarig hjelp