Sammenheng, samhandling og samarbeid
NY ORGANISERING: Tre S-er står sentralt i organisasjonsutviklingen i Den norske kirke: sammenheng, samhandling og samarbeid.
NYTT FORSLAG: I juni i år vedtok rådet å anbefale at Kirkemøtet i september gjør et prinsippvedtak om at arbeidsgiverfunksjoner samles og samordnes, men at det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke fortsatt er arbeidsgiver for prestene, skriver Kristin Gunleiksrud Raaum. Bildet er av Trondenes kirke.
Vårt Land
Kirkens organisering er fortsatt preget av en lang todelt historie, med statlig forvaltning av biskoper, proster og prester, mens kirkebygg, kirkegårder og de fleste andre ansatte i kirken var del av kommunal forvaltning. Nå er målet en organisering tilpasset et selvstendig trossamfunn, med samhandling på tvers av tidligere arbeidsgiverlinjer.
I kirkens arbeid er menneskene den viktigste ressursen, enten de er folkevalgte, frivillige eller ansatte. I dag er prester, proster og biskoper ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, med utøvende arbeidsgiveransvar for menighetsprestene lagt til biskoper og proster. Øvrige kirkeansatte har kommunalt basert kirkelige fellesråd eller lokal menighet som arbeidsgiver. Kirkemøtet har siden 2005 gått inn for at det i en ny kirkeordning skal være felles arbeidsgiveransvar for alle som arbeider sammen lokalt i kirken. Det er bred enighet om at lokalkirken skal være sterk, og at kirkelig organisering må støtte opp om kirkens oppdrag: å forkynne evangeliet i verden og skape mer himmel på jord.
Må rustes for ny tid
