Verdidebatt

Salige er de lite imponerende

Nadia Bolz-Weber utvikler en sakramental luthersk teologi som særlig angår livets randsoner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En gang, i overgangen mellom studietid og tidlige presteår, fikk jeg en umettelig trang til å høre på Billie Holiday og Edit Piaf. Jeg lytta time etter time til disse to sangerne som levde tøffe liv, prega av rus, fattigdom og en uendelig rekke med destruktive kjærlighetshistorier. Hvorfor ble denne trangen så sterk hos meg? Fordi det ble mer og mer påtrengende at jeg hadde å gjøre med en kirke som framsto som svært polert og middelklasseaktig. Ikke på grunn av menneskene som gikk der, men på grunn av en diskurs, en uuttalt underforståtthet, som tok for gitt at alle levde normale familieliv, eventuelt ærbare liv som enslige, med et arbeidsliv og en økonomi som var på stell, uten rus, uten vold og uten utenomekteskapelig sex.

Oppdratt på horehus

Hvor ble det av randsoneerfaringene? Av alt det mennesker skammer seg over? Alt som ikke tåler dagens lys? Alt det som er så brutalt at det ikke finnes ord for det? Skulle ikke også det gis en teologisk fortolkning? Ikke som et ideal, absolutt ikke, men som noe som var en del av den menneskelige eksistensen og derfor trengte å adresseres med evangeliet om Guds nåde. Derfor trengte jeg erfaringene til en amerikansk farga kvinne som sang om rasisme og fattigdom, og som søkte så desperat etter kjærlighet at hun døde av det, og til en fransk liten kvinne som ble født og oppdratt på horehus, som kjempa for å overleve, og levde med en livssmerte så stor at den måtte døyves av rus. Også hun døde av det.

Hvordan gi desperasjonen, skammen og brutaliteten en teologisk fortolkning? Dette er ikke et nytt teologisk spørsmål. Vi jobber med det hele tida. Men forrige lørdag så jeg en ny måte å gjøre det på.

Tragisk død

For de som leser Vårt Land, er det kanskje ikke overraskende at jeg enda en gang nevner den amerikanske samfunnsdebattanten Rachel Held Evans. Jeg skreiv om henne i kronikken min for en måned siden. Anledningen var at hun døde tragisk 4. mai, bare 37 år gammel. Lørdag 1. juni ble hun gravlagt. Gravferden hennes ble direktestrømma, og lørdag kveld fulgte jeg den på skjermen. Det var, ikke uventa, gripende. Flere av Rachel Held Evans nærmeste venner forretta i gravferden. Blant annet spilte vår egen Solveig Leithaug en sentral rolle musikalsk. Og talen ble holdt av den lutherske teologen Nadia Bolz-Weber. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor god den var.

Mot slutten leste Bolz-Weber utdrag fra en lengre saligprisning hun sjøl har formulert: «Salige er agnostikerne. Salige er de som ikke kan bryte sammen, fordi de må holde det gående for alle andre. Salige er de arbeidsløse, de lite imponerende, de underrepresenterte. Salige er tenåringene som må finne en ny måte å skjule kutta på armene sine på.»

Sylkvast språk

Rått, overraskende, ærlig og evangelisk. Hva kan få en prest til å snakke på en sånn måte? Helt tilfeldig kom en av bøkene hennes ut på norsk i forrige uke, «Å finne Gud i feil folk. Vedkjenningar frå eit religiøst (men ikkje veldig åndeleg) liv». Nadia Bolz-Weber har sjøl vært rusmisbruker, men ble på et tidspunkt nykter og begynte å studere teologi. Full av tatoveringer, med et sylkvast, ofte grovt språk, har hun greid å nå ut til mennesker som aldri har følt seg hjemme i tradisjonelle kirker. Hun grunnla kirken «House of All Sinners and Saints», en kirke der kriminelle befinner seg side om side med veltilpassa borgere. Dette er en kirke for mennesker i randsonene. I kombinasjon med en rotfesta luthersk sakramental teologi fører dette til noe nytt; noe som verken er polert eller middelklasseaktig, men som snakker ærlig om det skambelagte og destruktive som en del av menneskers livsvilkår. Og her møtes alt av nåden. «Å møte Guds nåde er ikkje som å bli pakka inn i mjuke teppe, men som å bli slått i hovudet av ein stump gjenstand», sier Bolz-Weber.

Når teologien blir tatt med til steder den ikke har vært før, som Bolz-Weber gjør, kan evangeliet bli like rått som livet faktisk er.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt