Ragnhild Sælthun Fjørtoft - en venn i fjernsynet

Jeg følte deg som en snill tante da jeg var 10 år, og far døde så brått. Det var ikke så vanskelig å sove etter du hadde vært på fjernsynet.

Jeg glemmer aldri Pernille og Herr Nelson, Romlingane, Stian med sekken. Det kostet meg så mye å slå av fjernsynet, og trekke for sjalusidørene som gjorde at du ble borte.På en annen side, var det som om jeg gjemte deg inni fjernsynet et sted. Du var min venn gjennom dager og netter. Det var akkurat som du kom inn i stuen vår der jeg satt på gulvet rett foran fjernsynet og ventet.

Du var noe annet enn uroen som begynte å herje mor. Jeg var vel for liten den gang til å forstå så mye av hva som skjedde. Jeg trodde bare at mor var syk. Og, det var hun.Jeg husker så godt en gang da du snakket om Pompel og Pilt. Jeg var ikke redd for dem, men for Gorgon vaktmester. I min verden den gangen for 42 år siden, var du den beste vennen jeg kunne ha. Jeg snakket med deg som om du bodde hjemme hos oss. Jeg husker en julaften hvor du holdt meg med selskap mens jeg ventet på mor. Jeg sovnet i stolen min. Jeg våknet, og til min fortvilelse var du borte.