Prestetjeneste når budsjettene krymper
LEVENDE KIRKE: Har kirken selv, på samme måten som staten, vilje til å peke på prestetjenesten som vesentlig for å opprettholde Den norske kirke som folkekirke?
BUDSJETT: – Det paradoksale er, at hadde det ikke vært for ledighet i mange prestestillinger, med andre ord rekrutteringsutfordringer, så hadde situasjonen vært ytterligere dramatisk, skiver Jon Arne Tandberg.
Erlend Berge
Prestetjenesten i Den norske kirke er helt sentral i kirkens arbeid i å være en landsdekkende folkekirke, som er målet for statens finansiering av Den norske kirke. I statsbudsjettet for 2024 står det: «Ei landsdekkjande presteteneste er eit vilkår for at Den norske kyrkja framleis skal vere ei folkekyrkje.» Når staten er tydelig på prestetjenestens betydning i å opprettholde en landsdekkende folkekirke, så mener jeg det er bekymringsfullt at Kirkerådet har vedtatt et budsjett med underskudd for første gang siden Den norske kirke ble en selvstendig folkekirke i 2017. Hva vil dette få av konsekvenser for prestetjenesten i soknene?
Når kirken har problemer med å få årets budsjett i balanse, så står den dårligere rustet til å håndtere en situasjon i fremtiden hvor politikere ikke opprettholder dagens nivå på økonomisk tildeling til den Den norske kirke, slik flere partier utenfor dagens regjering har gitt signaler om. Har kirken selv, på samme måten som staten, vilje til å peke på prestetjenesten som vesentlig for å opprettholde Den norske kirke som folkekirke?
Den største kontaktflaten
