Jan Egeland er generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Foto: Beate Simarud

Jan Egeland

Generalsekretær i Flyktninghjelpen

I overfylte flyktningleirer fra Syria til Bangladesh, og fra Hellas til Colombia, møter Flyktninghjelpen mennesker som kjemper for sin overlevelse allerede før koronaviruset når fram til dem.

Sårbare mest utsatt

Over 70 millioner mennesker er i dag på flukt. Uten muligheter for sosial avstand eller jevnlig håndvask er de ekstra utsatte for virussmitte. Samtidig lever de fra hånd til munn og er ekstremt sårbare når enhver småjobb forsvinner og markedsplass lukkes ned. Mens milliarder av dollar er bevilget til den langsiktige bekjempelsen av viruset, så har vi to måneder inn i pandemien sett lite ekstra støtte for å møte de nye behovene blant mennesker på flukt.

Nedstengningen av samfunnsliv finner sted samtidig i nord og sør. Men konsekvensene er mer dramatiske for migranter, flyktninger og fordrevne som står uten reserver og uten sosiale sikkerhetsnett. I tillegg blir flyktninger, minoriteter og migranter oftere diskriminert under den sosiale nedstengningen. De mangler ofte viktige ID-papirer og blir nektet tilgang til medisinsk og annen nødvendig hjelp. En undersøkelse vi gjorde i Irak viser at 11 prosent av fordrevne nektes helsehjelp på grunn av manglende papirer.

Nye fordrivelser

Koronakrisen tvinger mange som allerede er fordrevet ut på flukt igjen. Når livsgrunnlaget forsvinner blir livet uutholdelig. I Colombia har titusener venezuelanske flyktninger sett all inntekt forsvinne over natten. Nå er de tvunget til å returnere til et Venezuela i dyp krise som de en gang måtte flykte fra.

Samtidig stenges landegrenser over hele verden, og mennesker på flukt fra krig og forfølgelse har ingen trygge land å flykte til. Europa har lenge nektet å gi beskyttelse for familier på flukt. Nå har også Afrikas mest sjenerøse land, Kenya, Etiopia og Uganda, stengt sine grenser og transittleire for flyktninger.

Andre opplever å bli kastet ut av hjemmene sine i Irak, Libya og Palestina. Israelske okkupasjonsmyndigheter har ødelagt både boliger og vann- og sanitæranlegg. Flere av disse var finansiert av vestlige bistandsmyndigheter. I Vest- og Sentral-Afrika har vi fått rapporter om at lokale myndigheter har stengt leirer for flyktninger og internt fordrevne med pandemien som begrunnelse.

LES OGSÅ: Derfor hamnar unge afghanske gutar i flyktningleirar

Livsnødvendig hjelp

Stengte landegrenser, portforbud og reiserestriksjoner hindrer hjelpearbeidere fra å nå fram med livsnødvendig hjelp til de som trenger det aller mest. Dermed forsinkes arbeidet med å sørge for å bygge karantene- og isolasjonsbygg og levere rent vann, toaletter og såpe som kan hindre videre smitte.

En undersøkelse fra april viser at tre av fire hjelpeorganisasjoner har opplevd at hjelpearbeid har blitt vanskeligere og flere organisasjoner har måttet stanse all virksomhet. Alt dette har skjedd i løpet av de to første månedene av koronakrisen. Om pandemien fortsetter lenge vil konsekvensene bli dramatiske for millioner. Sårbare samfunnslag og fordrevne i Venezuela, Iran og Syria, påvirkes også av internasjonale straffetiltak og sanksjoner. Flere sanksjonsregimer har ikke effektive unntak for krisesituasjoner. Dette hindrer igjen tilgang til humanitær hjelp.

Den økonomiske krisen blir omfattende i hele verden, men dypest for de som allerede vare fattigst. En undersøkelse vi har gjort i Jordan viser at 90 prosent av flyktningene som hadde jobb før pandemien ikke lengre hadde noen jobb tre uker uti pandemien. Dermed øker omfanget av sult i stadig flere land. Verdens matvareprogram advarer om at så mange som 265 millioner mennesker kan ende opp uten mat. Dette vil ikke minst ramme krigsrammede land som Jemen, Sør-Sudan, Syria og Afghanistan.

Det finnes løsninger

Flyktninger og fordrevne har så langt blitt rammet av for mye kortsiktig nasjonalisme og for lite langsiktig globalt lederskap. Men det finnes forslag til løsninger:

Først må vertslandene få hjelp til å inkludere flyktninger i nasjonale folkehelsetiltak og sosiale hjelpetiltak. I Portugal får for eksempel alle migranter og asylsøkere den samme tilgangen til det sosiale sikkerhetsnettet som portugisere har så lenge pandemien varer.

For det andre må land holde grenser og hjelpekanaler åpne for medisinsk og humanitær hjelp slik at de mest sårbare samfunn får forebyggende tiltak og nødhjelp i tide. Dersom koronaviruset får tilholdssted i Venezuela, Jemen eller Syria lenge vil det være en langvarig trussel og lage mye skade for resten av verden.

For det tredje må det bevilges mer penger til hjelpeorganisasjoner som har tilgang til de mest sårbare. Flyktninghjelpen har 15.000 hjelpearbeidere i felt og er klare til å forhindre katastrofe i land som Jemen, Syria og Nigeria hvor viruset vil ramme hardest dersom pengestøtten uteblir. Flyktninghjelpen ber nå om en milliard kroner for å kunne bidra inn i arbeidet som FN og andre hjelpeorganisasjoner nå planlegger for å redde liv.

Det er fortsatt mulig å hindre at de økonomiske og sosiale konsekvensene av pandemien blir mer dødelige enn selve viruset for de mest sårbare i verdenssamfunnet.

 

LES MER:

Regjeringen tok opposisjonen på senga med Moria-grep: Skrur forventningene opp i KrF og SV

Finland tar imot 100 barn og unge fra greske leirer

Leo Ajkic er utnevnt til Unicef-ambassadør