På papirets premisser
DIGITALE BIBLER: Halldorfs argumentasjon om at lesere har bedre forståelse av Bibelen når de leser denfysisk enn digitalt, er bygget på ensidige premisser.
DIGITALE FORDELER: Veien til å drøfte Bibelen med andre kan være kortere når man leser den på mobiltelefonen, mener Mette Maria Rønsen Gjerskaug.
Bård Bøe
I en kronikk i Vårt Land argumenterer Joel Halldorf for at det er bedre å lese Bibelen fysisk enn digitalt, da det gir bedre forståelse av tekstene. Jeg er ikke teolog, og har ei heller lest boka til John Dyer, som Halldorf referer til. Det jeg imidlertid har kunnskap om, er digital lesing. I dette innlegget vil jeg derfor forsøke å nyansere det noe dystre bildet Halldorf tegner av Bibellesning på skjerm. Det interessante i denne sammenheng, mener jeg, er nemlig ikke hva undersøkelsen sier noe om, men hva den ikke sier noe om.
Sett spørsmålet på hodet
Siden digitale medier gjorde sitt inntog i samfunnet, har komparative undersøkelser lik Dyer sin, vært utbredt i leseforskning. Utgangspunktet for slike undersøkelser er, sterkt karikert, dette: Klarer lesere å gjøre det samme på digitale medier som de kan i en bok? Svaret er ofte (med små marginer) at det kan de ikke. Altså er boka vinneren. Det fører til den normative konklusjonen at vi må lese flere bøker og avstå fra skjerm.
