Oppgjørets time, ideologisk makt og maktmisbruk
MISJONÆRBARN: Normisjon ønsker å ta et tydelig oppgjør med den makten misjonen utøvde over misjonærers virkelighetsforståelse når vi formidlet at misjonærbarna var et problem og at tjenesten kom først. Derfor trenger vi å gjenta vår beklagelse til vi vet at de som fortsatt bærer de vonde konsekvensene opplever at de har blitt hørt.
MISJON: – Vi tror at Gud fortsatt kaller mennesker til misjonstjeneste. Men aldri på bekostning av barna, skriver innsenderne. Illustrasjonsbildet er av den norske skolen til Norsk luthersk misjonssamband i Nairobi, Kenya, som huset mange norske misjonærbarn.
Erlend Friestad
Takk til Berit Dahl som igjen stiller viktige og nødvendige spørsmål til oss som sitter i ledelsen i misjonsorganisasjonene. I sitt leserinnlegg i Vårt Land 4. mars, «Oppgjørets time», spør hun hva vi faktisk har beklaget de siste årene, og om vi har vi tatt et oppgjør med den ideologien som ligger bak de ordningene vi har tatt avstand fra? Det er spørsmål som det er verdt å reflektere over.
Misjonærbarn som problem
Et misjonærbarn gjorde oss oppmerksom på hva tidligere generalsekretær i Santalmisjonen Ernst Hallen skrev i forbindelse med åpningen av Den norske skolen i India i mars 1948 i boka «Der dag demrer»: «Dermed er et stort savn avhjulpet. Misjonærbarna er og har alltid vært et av misjonens største problemer som man løste på forskjellige måter». (s. 48) Kan det sies sterkere? Misjonærbarna er et problem som må løses (!) De forkludrer kallet og er i veien for arbeidet. De var et problem. Noe annet var viktigere og dette «noe annet» var misjonskallet og tjenesten.
Bestill abonnement her
KJØP
