Offermaktens grep om Misjonssambandet
MAKT: Oppgjør med fortiden drevet av offermakt er en global trend som også har sine nedslag i kristne sammenhenger – i Misjonssambandet for eksempel.
HOVEDSTYRE: Bildet viser kandidatene til hovedstyrevalget i 2022. Knut Espeland (bortest t.v. i rekken) ble valgt til ny formann i Misjonssambandet sommeren 2022.
Tuva Skare
Misjonssambandet er ikke til å kjenne igjen. I årtier har misjonsorganisasjonen vært preget av enighet utad, lojalitet mot ledelsen og med stor evne til å holde konflikter og uenighet internt. Det har vært enighet om at misjonen ikke er tjent med å eksponere indre splid og spenninger utad.
De siste fem årene har Misjonssambandet havnet i den motsatte ytterligheten. Interne stridigheter brettet ut i et hundretalls avisartikler. Det endte med at ledelsen tapte maktkampen.
Det som skjer, kan ikke forklares med at uenighet til slutt koker over når det legges lokk på. Forklaringen er heller ikke at ledelsen har opptrådt spesielt uklokt eller uforsvarlig.
