NYSGJERRIG?

Det kan naturlivis hende at erfaring og innsikt spiller inn her, mengdetrening på livet, liksom, men mer sannsynlig er det nok at det hele er et aldersbetinget selvbedrag, noe Gud har programmert inn for at døden skal være litt lettere å møte i vissheten om at her nede er alle på vei til helvete uansett, og helvete det er å miste oversikten, en evig og uendelig loop av inkongruens for å si det på fint. Vel, om det er tvil og splittelse og uro som er Djevelens verk, må vi kunne si at han lykkes langt på vei.

Kan være er det aldersbetinget det også, at man begynner å lete etter den ene tanken, metaforen, knaggen, hashtaggen ... det ene som som man kan navigere etter. Ja, det er jo Gud, det, utbryter et par dusin Vårt Land-lesere oppgitt i dette øyeblikk, men nja, spørs om det ordet hjelper når du skal ut i hverdagen og gjøre som best du kan.

Hva må man vite? Hva må man tenke? Hvilke egenskap skal man dyrke? Hvilket mind set er det som kan hjelpe deg å finne veien? Joda, man kan finne frem noen passasjer fra evangeliene og peke på blomster og nikke seg enig til man får whiplash når det gjelder dette med liljene på marken som bare tar det rolig og senker skuldrene og ikke stresser med noe som helt, bare er, men hvor lett er det å bare være en lilje på marken? Tilsynelatende irriterende lett, om du først er lilje, men har det relevans når du snakker til en syvåring som knytter nevene og hamrer løs på deg når verden er urettferdig og ikke henger sammen? Hjelper det å snakke poetisk om liljer eller nåløyer og kameler eller bæring av kors til folk med abstinenser? Eller terrorister?