Normisjons Haparanda

Normisjon skal skaffe ny leder. Jeg fikk lyst til å kommentere. Det er et stort privileguim og være med i organisasjoner som Normisjon. Det er et tjenlig redskap i Guds rikes arbeid. Mange har blitt frelst, blitt bevart i troen og fått vokse i nåde og kjennskap til den Herre Jesus Kristus. Normisjon sitt arbeid har lange tradisjoner i Norge, en imponerende misjonshistorie. Oppgavene framover er vel så viktige som de som er utført. Høsten er stor og markene er hvite.

Hvorfor så overskriften Haparanda, den svenske grensebyen mot Finland i Bottenvika. For meg står det som en litt morsom og enfoldig betegnelse på vår nidkjærhet i Gud rikes arbeid. Muligens er historien ikke sann, men den er så god at den likeså gjerne kunne være sann. Første gang jeg hørte den, var den navngitt. Vi kjenner til at i enkelte kristne miljøer så skal man tale i tunger som legitimasjon for å ha mottatt den Hellige Ånd. De som vil bli Åndsdøpt kan ned i bønnerommet de andre er velkommen til å stanse igjen i kaféen. Noen av oss kjenner igjen innbydelsen. I bønnerommet var det høy stemning og tungetalen ble framelsket som det heter i Paulus sitt brev. De mest ivrige lederne formante «say a noise for Jesus!». Noen lærte om du da kom fram med bare ett mer eller mindre utydelig ord, så var du døpt i den Hellige Ånd. Det var da vår kjære venn ble døpt i den Hellige Ånd ved å si Haparanda og bare det. Etter det var «the second blessing!» oppnådd. Haparanda var tegnet på det. Legitimiteten i forsamlingen var OK. Vår søster eller var det bror, ble velsignet. Når Ånden var nær i møtet og de andre talte i tunger og ropte Halleluja, kom det rungende Haparanda! rop. Jeg håper ingen fortalte om grensebyen, Haparanda. For om historien er sann, er vedkommende hjemme hos Herren nå og der skal ingen mere tale i tunger. Haparanda var til mye velsignelse og også noe humor.

Jeg hørte historien for over 30 år siden. Haparanda, har siden for meg stått som uttrykk for noe i vårt kristne arbeid. Mye av det vi gjør, er og kan være til velsignelse, men det er ikke dermed sagt at vi arbeider riktig og er på rett spor til enhver tid for det. Min personlige betraktning er at Vår Herre synes å være raus i så måte og muligens har han ikke liten sans for humor heller, midt i vår nidkjære rettroenhet.