Empati er ikke ubrukelig

Arne Danielsen har lest psykolog Paul Blooms bok Against Empathy som ­«argumenterer med at vi trenger ­mindre empati i samfunnet» (Vårt Land 14. mars). Og: «Empati fungerer og er viktig i nære relasjoner, men er ubrukelig som moralsk kompass i samfunnet».

Aktivistenes logikk

Med dette som ­utgangspunkt argumenterer Danielsen mot ­«aktivistenes logikk» som forsøker å utnytte et «empati-vindu med synlig lidelse og elendighet» til å hente hjem de IS-kvinner og barn som er norske borgere og som ønsker seg til Norge.

Empati er et opprinnelig psykiatrisk fag­uttrykk som de siste tiårene har blitt anvendt mer og mer i dagligtale. Det kan enklest oversettes med «innfølingsevne» eller «innlevelse». Det er vanlig å skjelne mellom «kognitiv ­empati» (innlevelse med forståelse) og «affektiv empati» (følelsesmessig innlevelse). Det finnes rikelig faglitteratur om emnet.

Det mest interessante i denne forbindelse er forholdet mellom empati og moral. ­Spørsmålet er grundig drøftet i boken Følelser og moral (Ad Notam Gyldendal 1994) av ­professorene Arne ­Johan Vetlesen (filosof) og Per Nortvedt ­(sykepleier) og jeg siterer: «Følelser hjelper oss til å få øye på det moralsk betydningsfulle i en situasjon» (ifølge Aristoteles, s. 23). ­Videre (s. 62): «Empatievnen er ikke bare en viktig ­menneskelig evne i seg selv, men den er også en moralsk evne av avgjørende ­betydning». Empati innebærer både berørthet og ­refleksjon:­ ­«Empati-evnen har ikke bare å gjøre med en rent affektiv reaksjon på den andres ve og vel; den formidler også kognitivt en ­tolkning av ­situasjonen» (s. 90). Det konkluderes slik: ­«Evnen til empati, til innfølelse i andres ­situasjon uttrykt gjennom f.eks. medfølelse og omtanke, er en fundamental forutsetning for moral i det hele tatt» (s. 213).

Blir berørt

«Mange flyktningleirer er godt ­organisert», skriver Danielsen. Og om IS-­kvinnene og barna: «Nå kan de roe ned. De blir tatt hånd om». Tja. Det er ikke akkurat mitt inntrykk fra Dagsrevyens reportasjer. Og ja – jeg blir berørt. Som Danielsen ganske riktig ­
skriver: «Empatien utløses når lidelsen er ­synlig». Men jeg legger ikke bort refleksjonen – i likhet med mange andre. Så jeg konkluderer motsatt av ­Danielsen. IS-kvinnene bør bringes hjem og stilles for norsk rett. Og IS-barna må få den hjelp de trenger. De lever miserabelt! 
Og med en lettere omskrivning fra en av 
tekstene i Les Miserables oppfordrer jeg: «Bring them home»! Det har faktisk Russland gjort­ ­ifølge NTB (VL 13. mars). Skal Norge være ­dårligere?

Johan L. Okkenhaug

Pensjonert psykiater