Når kirken smykker seg med teologisk kompetanse
FAGLIGHET: Den norske kirke viser litt for ofte at den ikke er så interessert i det teologiske arbeidet som gjøres på utdanningssteder, i utvalg og nemnder, men heller velger å ignorere det.
FAGLIG TYNGDE: – Liturgiske valg har en rekke teologiske konsekvenser. Derfor er et godt trent analytisk blikk viktig, skriver Merete Thomassen.
Gorm Kallestad
I disse dager er det eksamen på Det teologiske fakultet. Mange av studentene står ved slutten av et langt studieløp på seks år. Noe av det siste de gjør, er å ta de praktisk-teologiske emnene som består av prekenlære, sjelesorg, religionspedagogikk, gudstjeneste, kirkerett, etikk og ledelse.
Selv underviser jeg i liturgikk, et fag som kort sagt innebærer alt om gudstjenesten. Øvingsgudstjenester er en del av liturgikkfaget. Etter øvingene har vi veiledning, og da skal studentene blant annet begrunne hvilke liturgiske valg de har gjort.
Det analytiske blikket
