Mostertinget – en gjennomgripende samfunnsomforming
MOSTER: Kristenretten snudde opp ned på hverdagen for folk flest: Enkeltindividet og menneskeverdet trådte frem, mens det gamle ættesamfunnet gradvis smuldrer opp. Hvilken betydning har så Mostertinget, som satte fart i denne samfunnsomveltningen, 1000 år etterpå?
I 2024 markeres 1000-årsjubileet for Mostertinget, der Olav den hellige og biskop Grimkjell skal ha innført den første kristenretten. På Moster går man denne helgen inn i avslutningen av en jubileumsfeiring som har vært forberedt i snart 10 år. Og det er virkelig historisk sus over Moster, som ligger på øyen Bømlo i Sunnhordland. For det første antar man at Olav Tryggvason steg i land her i 995, og holdt messe før han risset opp grunnen til en av de første kirkene i Norge. Denne hendelsen var utgangspunktet for 1000-årsjubileet i 1995.
For det andre skal Olav den hellige og biskop Grimkjell ha holdt et ting på Moster rundt 1024, der flere lovregler ble vedtatt, gjerne kalt «Olavs kristenrett», som senere ble innlemmet i de såkalte landskapslovene etter vedtak på lagtingene. Tinget på Moster regnes derfor som grunnsteinen for den norske kirkeorganisasjonen. Hva er så en kristenrett? Og hvilke samfunnsendringer sprang ut av dette vedtaket?
Hva er en kristenrett?
Bestill abonnement her
KJØP
