Minoritetstroende trenger en majoritetskirke
PROGRESSIV ISLAM: Gang på gang har kirkehistorien vist at det som på papiret fremstår som umulig, faktisk skjer i kirkens rom og regi. Ikke bare i sin idealiserte form, men også som konkret størrelse, er kirken umulighetens sted.
– Å hevde at et tilsvarende samarbeid mellom kristne og muslimer ikke kan skje knyttet til tema som kjønn og seksualitet, er ikke å ta «minoritetshensyn». Det er ren og skjær konservatisme, skriver innsenderne. Rania Al-Nahi, Gyrid Gunnes og Amina Selimovic. Winnie Nyheim er også underskriver av innlegget.
Guro Asdøl Midtmageli/
Verken Nordhaug eller Vårt Land er informert om hva som faktisk skjer på grasrotnivå i Den norske kirke og i kirkelandskapet: Om Den norske kirke og de diakonale organisasjonene kan bidra til opprettelsen av en stilling for progressiv islam, er ikke et spørsmål som står i konjunktiv, men i presens: Før sommeren inviterte Hikmah-huset og Gyrid Gunnes til et idemyldringsmøte om hvordan kristne aktører kan støtte utviklingen av progressiv islam i Norge og gi progressive muslimer et samtale- og ritualtilbud.
Invitasjonen lød:
«Vi inviterer til et idemyldringsmøte om muligheten for at diakonale organisasjoner og Den norske kirke går sammen om å finansiere/gi ikke-finansiell støtte til en deltidsstilling over tre år (ev heltid over to år) som progressiv muslimsk samtale- og ritualleder. Behovet for en slik stilling har flere ganger vært løftet frem av Hikmah-huset, Salam, og Skeiv verden.
