Migrasjon fornyer kirkeliv og samfunn
MIGRANTMENIGHETER: De kristne migrantmenighetene i Norge blomstrer! Det økumeniske kirkelandskapet vokser. Kristne migrantmiljøer skaper bærekraftige lokalmiljøer. Bare synd at vi hører så lite om det.
MØTEPLASS: For mange innvandrere er kirke mer enn gudstjeneste på søndag, men betyr å støtte flyktninger, gi leksehjelp, gi norsk- og morsmålsundervisning, konfliktmekling, arrangere barneoppdragelsesseminar eller ha jobbsøkerkurs, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde fra migrantmenighet på Holmlia i Oslo.
Stein Gudvangen, KPK
Som barometer på kristendommens stilling i Norge brukes så å si alltid antall medlemmer i Den norske kirke (DNK). Oppmerksomhet rundt synkende medlemstall tegner et bilde av at kirken mister fotfeste og at antall kristne i Norge er nedadgående i takt med økt sekularisering, økt mangfold eller interesse for nye former for religiøsitet.
Samtidig understreker forskning betydningen av religiøs tro for migranter. Det gjelder også kristne innvandrere, både fra Europa og det globale sør.
Det norske samfunnet er i omstilling på mange måter, inkludert kirkelivet: Kirkesamfunn utenfor DNK har stor vekst, noen som melder seg ut melder seg kanskje inn i et annet kirkesamfunn, og migrantkirker endrer kirkelandskapet. Avisen Dagen har nylig kjørt en artikkelserie om kristne migrantmenigheter og fortalte at «i Nykirken i Bergen har Den norske kirke lagt ned gudstjenestene sine på søndager. En [eritreisk] ortodoks menighet har tatt over».
Bestill abonnement her
KJØP
