«Menneskeskapt eller ikke - spiller det noen rolle?»
KUNSTIG INTELLIGENS: Om vi ønsker å bevare det menneskelige i vår digitale tidsalder trenger vi åpenhet rundt KI-generert innhold.
ET VANNSKILLE: I flere av de store verdensreligionene har mennesket en sentral verdi i livssynet, men den moderne tids humanisme har rokket ved denne tankegangen. Erik Johannes Husom spør: Hva er verdien av det vi mennesker skaper i en tid hvor maskinene tar over?
Andrea de Santis/Unsplash
Kunstig intelligens (KI) som kan lage tekst og bilder åpner opp for en enda større informasjonsoverflyt enn det internett allerede lider av. Teknologien skaper hodebry for blant annet skoler og kunstnere med opphavsrettigheter, men hvordan påvirker den vår digitale kommunikasjon?
Fjoråret brakte med seg en mengde gjennombrudd innen såkalt generativ KI. Nå kan vi produsere både bilder og tekst ved hjelp av KI, og teknologien er ikke lenger forbeholdt teknologer og forskere med begrenset tilgang. Yrkesgrupper som IT-utviklere og illustratører opplever slike verktøy både som en trussel og som et nyttig hjelpemiddel. Samtidig er det uunngåelig at dette har innvirkning på hvordan vi forholder oss til meningsbærende innhold på digital plattformer.
For enkelte typer tekst, for eksempel programmeringskode, er ikke funksjonen direkte avhengig av opphavet. Problemene oppstår når tekst hvor vi forventer at et menneske står bak, egentlig er skapt av KI-programvare. Eksempler dukker opp når ChatGPT, en av verdens mest avanserte chatboter, finner veien til både utdanningsinstitusjoner og vitenskapelige publikasjoner. Vi har også allerede sett at store mediehus har publisert KI-generert innhold i skjul, uten at verken utførelsen eller mottakelsen er noe å skryte av.
