Melding med galt perspektiv

Regjeringen har nylig lagt fram en perspektivmelding for å fortelle oss hva vi bør gjøre i Norge de kommende 50 år. Meldingen synes å være basert på et verdisyn der mennesket betraktes som en produksjonsenhet som kan presses mot høyre produktivitet med penger som drivkraft. Planen er at vi skal arbeide og tjene mer, men ikke betale særlig mer i skatt. Dette betyr at vi fram mot 2060 skal få råd til mer luksusforbruk, flere og lengre feriereiser og større hytter og hus. For de rikeste blant oss vil privatfinansiert skole, helse og omsorg være et naturlig alternativ når det offentlig skranter på grunn av manglende vilje til fellesfinansiering av offentlige tjenester.

Er det dette vi vil? Er dette virkelig en ønsket utvikling? Kanskje Sigbjørn Johnsen som finansminister har glemt hva han selv uttalte så sent som i 2008: "Har ikke de fleste av oss nå nådd en materiell velstand som gjør at vi kan stanse opp og ta ut livskvalitetsverdier isteden for økt lønn? Og blir vi ikke faktisk også nødt til det i en global og klimamessig sammenheng?".

Selv om det slik synes å være klart, både for finansministeren og de fleste andre, at en uendelig vekst på en endelig klode ikke mulig, tar perspektivmeldingen ikke hensyn til dette. I kapitlet om klimautfordringene uttrykkes stor tillit til at satsing på fornybar energi og ny teknologi som karbonfangst og lagring vil løse problemene for oss: ”Med store framskritt på disse områdene vil endringer av våre forbruks- og transportmønstre kunne bli relativt moderate”.